Ingen grunn til å være forbanna, Flåthen!

Har virkelig ikke LO-lederen fått med seg at det var på grunn av folkelig motstand, ikke minst fra oss «her oppe» at regjeringa i mars 2011 bestemte at det ikke skulle bli noen konsekvensutredning av de ovennevnte områdene i inneværende stortingsperiode?

Basta!
LO er ifølge Flåthen bekymra for at de som bor nord for Bodø og sør for Tromsø kan ende i et isolert område der man ikke skal leve av olje og gass! Med andre ord: eksistensgrunnlaget for resten av landsdelen skal fra nå av være olje og gass. Basta!

Og stakkars folk i Lofoten, Vesterålen og Senja som på grunn av arrogante naturvernere sørfra kan risikere å måtte leve sine liv innestengt i et oljefritt isolat. Hvordan i all verden skal de overleve? Riktignok har de verdens rikeste fiskefelt rett utafor stuedøra. Og sant nok har torsken gjort at de har livberga seg uten oljevirksomhet i århundrer, men det later til å ha gått LO-lederen hus forbi.

Og ikke bare han. På olje- og gasskonferansen ble det skapt et inntrykk av en landsdel som nå endelig skal komme ut av stagnasjon og pessimisme. Med unntak av Marius Holm, leder for miljøorganisasjonen Zero, var foredragsholderne samstemte om at Nord-Norge er den nye «oljeprovinsen». Det skal utvinnes mer av de feltene vi allerede har, settes i gang produksjon i alle nye funn og leitetakten skal økes. Det som for noen år siden ble kalt ei solnedgangsnæring, er nå å sammenlikne med den nordnorske sommeren, der sola aldri går ned (poetisk uttrykt av Frode Alfheim, lederen for LOs Olje- og gassutvalg).

Kortsiktig klondyke
Nord-Norge må på sin side forberede seg på å ta imot oljeselskapene. Per Rune Henriksen, statssekretær i Olje- og energidepartementet, understreket viktigheten av at hele utdanningssektoren fra videregående skole til universitet må rette sine tilbud inn mot etterspørselen fra oljenæringa (noe rektor ved UIT i alle fall ikke vil motarbeide).

Men er det virkelig et slikt kortsiktig klondyke flertallet av befolkninga i nord ønsker? For det første er det all grunn til å være skeptisk til alle løfter om evig sol. De kan vise seg å være like tomme som værprofetens spådommer om det samme for sommeren som gikk uten nevneverdig mange soltimer.

Johan Petter Barlindhaug (nå med tittelen samfunnsutvikler) lanserte slagordet «Mindre politikk, mer butikk», noe som straks ble tatt opp i flere av de andre innledernes repertoar. Dette kan jo innebære mye, men man er neppe paranoid om man frykter for demokratiet når det gjelder viktige avgjørelser om lokalisering, ilandføring, o.l.

Det ble også hevdet fra talerstolen at distriktspolitikken står i veien for lønnsomheten i oljenæringa. Ingen må tro noe annet enn at profitten går foran alt annet i denne bransjen.

Miljøengasjement
For det andre så er det vår erfaring i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja at mange mennesker i landsdelen vår er opptatt av miljøet og av å vise solidaritet med verdens fattige.

Når det gjelder miljøet, går det ikke an å benekte at vi står overfor store og farlige menneskeskapte klimaendringer. Vi vet at fossil energi står for en stor del av CO2-utslippene. Det vil være direkte uansvarlig å pumpe opp så mye olje som regjeringa og oljeselskapene nå legger opp til.

Dessuten, vi har allerede funnet mer av det svarte gullet enn vi kan bruke i forhold til klimamålet. Ifølge FNs klimapanel må tre fjerdedeler av de allerede kjente oljeressursene bli liggende i bakken dersom vi skal unngå en katastrofe.

Vårt ansvar overfor den fattige delen av jordas befolkning har blitt benyttet av olje- og energiminister Ola Borten Moe som et argument for økt oljeutvinning. Statssekretæren hans hevdet på konferansen at regjeringas ambisjon er å utrydde fattigdommen i verden, i dette tilfellet ved å imøtekomme de fattige landas økende energibehov. Men er det hold i denne tilsynelatende edle argumentasjonen? Nei, det er påvist fra mange hold at det er de aller fattigste som rammes først og hardest av klimaendringene.

«Isolat»
Så når alt kommer til alt: kanskje vi skal prise oss lykkelige over at det ennå er håp om et oljefritt «isolat» mellom Bodø og Tromsø, der folk kan utvikle de rike og fornybare fiskeressursene til beste for landsdelen og for den store og økende delen av jordas befolkning som har akutt behov for mat. I dette området er det også store muligheter for å skape fornybare energiformer som kan gi varige arbeidsplasser og sørge for at vår landsdel bidrar i verdenssamfunnet på en mer etisk måte enn den grådige oljeindustrien.

Av Tove Indregard og Odd Tranås, representanter forFolkeaksjonen oljefritt Lofoten,Vesterålen og Senja på LOs olje-og gasskonferanse