Kunnskapsinnhentingen - argumentene mot oljeboring styrkes

Regjeringen har besluttet å gjennomføre en kunnskapsinnhenting om konsekvenser og ringvirkninger av olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette arbeidet blir ledet av Olje- og Energidepartementet (OED). Samtidig med OED sitt arbeid er det også en kunnskapsinnhenting om økte ringvirkninger av annen næringsvirksomhet i nord. Begge prosessene kan følges på regjeringens nettsider.

Kunnskapsinnhentingen om olje og gass. (OED)

Kunnskapsinnhentingen - økt satsing på verdiskapning i nord. (NHD, MD, FHD, KRD)

Begge prosessene er fortsatt i en tidlig fase, men til OED er det levert tre rapporter. SALT har utarbeidet en rapport om kystnære fiskerier utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja og den beskriver godt den høye fiskeriaktiviteten gjennom hele året. Rapporten kan leses i sin helhet her.

Utdrag fra rapporten

Det ble totalt landet 118 000 tonn fisk i 1990, 223 000 tonn i 2000 og 370 000 tonn i 2010 på mottak i Lofoten, Vesterålen og Senja. Av disse fangstene var henholdsvis 69 000, 170 000 og 181 000 tonn høstet i de kystnære havområdene

I Lofoten, Vesterålen og Senja landes det hvert år store volumer fisk og i 2011 ble det landet 390 000 tonn fisk i dette området. Dette volumet tilsvarer 15 % av all fisk som ble landet i Norge i 2011. I 2012 er skreibestanden på et historiskhøyt nivå og man antar den på det nåværende nivået utgjør 2,5 millioner tonn fisk.

I 2011 ble det landet 132 000 tonn torsk på fiskemottak i Lofoten, Vesterålen og Senja, dette utgjør 30 % av de totale torskefangstene som ble landet i Norge dette året. Bestandene av hyse, sei og sild er også i god forfatning. Både i tidligere tider og i dagens fiskerier representerer nettopp tilgangen på ulike arter i ulike sesonger en kontinuerlig mulighet til inntjening.

Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja kan i store deler av året betegnes som ett sammenhengende fiskefelt, hvor hele havområdet er i bruk til fiskeriaktivitet med ulike redskap. Størst er aktiviteten om våren under Lofotfisket og da står de faststående brukene tett i tett på avtalte posisjoner for å minimere arealbruken. Utskrifter fra dette datasettet viser en kontinuerlig rekke av bruk i hele området. Arter som torsk, sei og hyse fiskes i hele området. Noen år, og i noen perioder, står fisken nær land og er lett tilgjengelig. Andre år, med dårligere fiske, må fiskerne bevege seg langt fra land for å hente gode fangster.

Dersom deler av arealene i disse havområdene blir tatt i bruk til annen næringsvirksomhet som hindrer fiskere i å benytte disse områdene, vil arealet som er tilgjengelig for fiskeriaktivitet begrenses. Fiskere som bor nær felt som blir stengt vil måtte bevege seg til andre områder, med de ulempene det medfører å ikke kunne fiske hjemmefra. Videre vil det bli en fortetting av fiskeriaktiviteten i resten av området, der kapasiteten i dag oppleves som fullt utnyttet av fiskere.

Nærheten til noen av verdens mest verdifulle fiskefelt, gjør at kystfiskeriene er av stor betydning for samfunnene i Lofoten, Vesterålen og Senja også i 2012.

Verdiskapingen knyttet til flåte, mottak og industri på land er sentral for kystsamfunnene i området. Fiskerienes bidrag til levende kystsamfunn er åpenbart av grunnleggende betydning for både identitet, befolkningsutvikling og næringsliv. Som uvurderlige kulturbærere av en rik kystkultur, har disse samfunnene i seg selv stor verdi for en voksende reiselivsnæring Gjennom fortsatt rike fiskebestander, vil kystfiskeriene og et mangfold av tilknyttede næringer også i framtiden være et av de sentrale fundamentene i kystsamfunnene i Lofoten, Vesterålen og Senja.