Gaute Wahls tale til landsmøtet

Kjære landsmøte,

 

Vi vant! Utrolig, men sant.

 

Når jeg tenker tilbake på stiftelsen av folkeaksjonen for 2,5 år sia, husker jeg hvor oppglødde vi var. Denne saken skal vi vinne, sa alle. Vi var så seierssikre.

 

Vi hadde så gode argumenter. Da jeg så lista over faglige etater som støtta vårt syn, tenkte jeg at dette må jo gå veien. Så lenge HI er mot, må jo alle være mot? 

 

Akkurat det var en naiv tanke.

 

Jeg er en sånn som gjør dumme ting. Manglende konsekvenstenkning. Kunne trengt en konsekvensutredning. Min naivitet ble gradvis erstatta av en forståelse av hva det var vi kjempa mot.

 

Vi opplevde selvfølgelig et rotterace fra oljeindustrien. De prøvde det klassiske: følelsesstyrte naturromantikere og raddiser. Penger og arbeidsplasser. Men vi tok dem faktisk på saklighet. Husker vi fikk kred fra tunge oljefolk på hvor saklige vi argumenterte. Men det var ikke nok.

 

Det jeg etter hvert forsto, var at dette er politikk. Uansett hvor mye du kan påberope deg faglighet og gode argumenter, så er det ikke en eneste beslutningstager som bryr seg hvis ingen skaper blest om saken. Saken må skrives om, diskuteres, det må skapes debatt og politikerne må forstå at det står velgere på spill. 

 

Det er det det handler om. Det er det vi har fått til, og det er det vi skal være stolte av. Vi har gjort en forskjell! Ikke en liten, men en stor. Jeg er overbecist om at det ville blitt ku om ikke folkeaksjonen hadde blitt til. For det var close race. Oljeindustrien hadde omtrent ingenting å gi bort.

 

Det var svært mange som ikke trodde vi skulle klare det. Men vi klarte det, og vi må ta det en gang til: Vi har gjort en forskjell! Vi har skapt politikk. Smak på det og nyt det, for det er en god følelse. Og den er vel fortjent!

 

-------------------

 

Den nasjonale markeringsdagen med vardetenning over hele landet var en fantastisk suksess. Jeg har snakket med mange som har vært engasjert i ulike grasrotbevegelser over lengre tid, og prøvd seg på slike markeringsdager. Dette er uten tvil den mest vellykkede av dem alle. Og det er takket være dere!

 

Dere har gjort en fantastisk innsats. Bare se på heftet hvor vi har samlet lokallagsaktivitetene som er gjennomført bare siden i høst. Det er sånt jeg får klump i halsen av å lese. Det er dette som er grunnfjellet i folkeaksjonen. Det er dere som er grunnfjellet.

 

Onsdagen etter vardebrenningen, fikk vi møte statsministeren og de to andre partilederne i regjeringen. Det var aldri noen selvfølge at vi skulle få til et slikt møte. Men ikke bare fikk vi møte dem, vi fikk en utrolig bra mediedekning. Det hadde vi aldri fått om vi ikke hadde vist det brede engasjementet lørdagen før. 

 

Med andre ord: Den synligheten og gjennomslagskraften vi har fått ,har bare vært mulig på grunn av det utrolige lokallagsarbeidet som har vært gjort. 

 

Det har tidvis vært tøft. Det har kosta. Men det er jo det som gjør seieren verdt det. 

-----------------------

 

Nå har Folkeaksjonen et navn og en posisjon som gir oss mulighet til å påvirke. Vi har satt Lofoten, Vesterålen og Senja markant på det politiske kartet. Og vi har vært med på å sette dagsorden for hva som skal skje framover.

 

Det skal selvsagt samles inn kunnskap om mulige konsekvenser av oljevirksomhet. Men, det skal også samles inn kunnskap om hva en egen satsing på fiskeri og reiseliv vil kunne gi av ringvirkninger. Det er noe FA har etterlyst så mange ganger at det til slutt sank inn hos våre folkevalgte.

 

For det er vi som, for å bruke et godt vesterålsk uttrykk, har framsnakka regionen vår. Mens oljelobbyistene har baksnakka den.

 

Jeg tror ikke det finnes noen andre regioner som har diskutert muligheter for næringsutvikling og framtida så grundig som her. Jeg tror denne regionen har fantastiske muligheter, og jeg tror Folkeaksjonen har enda større muligheter til å sette dagsorden nå enn tidligere.

 

På mandag kommer Erik Solheim til Henningsvær for å få innspill til kunnskapsinnhentinga, og tirsdag til torsdag er energi- og miljøkomiteen på Stortinget på tur i Vesterålen og Lofoten. Og nå er Folkeaksjonen en aktør som blir hørt på. Det skal vi være stolte av å ha fått til.

 

------

 

Men hvis det er en ting vi har bevist gjennom de få åra vi har jobba, så er det at skjebnetrua kan bekjempes. Og det er kanskje det viktigste vi har oppnådd. Vi har vist at det nytter å engasjere seg. Yes we can!

 

Men trua på at motkreftene er for sterke og at det vil bli olje uansett, er fortsatt knallsterk. Og den er fortsatt vår farligste motstander. 

 

Men nå har vi vist at vi kan bekjempe den. Det betyr at vi har makt til å vri på debatten, og det er det vi nå må få til. Jeg håper vi i løpet av de to årene som er igjen til stortingsvalget skal klare å vri debatten over til hva som er best for regionen vår, og tegne opp en alternativ vei som er bedre, mer realistisk og som tar større hensyn til hva vi som bor her ønsker enn det bildet oljelobbyistene forsøker å tegne.

 

 

 

---------

Men hvis det har vært tøft før, så får vi prøvd oss på utholdenhet og tålmodighet nå. For nå blir det maraton.

 

Har begynt å ha sportsmetaforer i landsmøtetalene mine. I fjor var det svømming, nå blir det løping.

 

For jeg har begynt å løpe igjen, som jeg gjorde før jeg ble folkeaksjonist på heltid. Mine egne treningsmeritter er ikke stort å skryte av, men jeg hadde en ide om å løpe maraton sommeren 2008. 

 

Det ble ikke noe av, men nå blir det uansett maraton i oljekampen.

 

Vi har allerede starta, men der gjelder det å disponere løpet riktig. Det er hele kunsten ved å løpe maraton. Og jernvilje, da.

 

Hvis vi ikke skal gjøre som Grete Waitz, da. Om da hun løp New York maraton første gang i 1978.

Hare, hjelpe de andre, tidsskjema til halvmaraton, halvveis ble hun rådvill, visste ikke forskjell på miles og km, så hun visste ikke hvor langt hun hadde kommet, og hun turde ikke bryte i redsel for ikke å finne tilbake til mål. 

Så hun bare sprang. Hun kom inn på ny verdensrekord på tiden 2.32.30. 

 

Og det er kanskje dekkende for det vi har gjort i Folkeaksjonen. Det er mulig noen av dere visste hva vi gikk til, jeg gjorde ikke det. Vi gikk ut forrykende, og vi visste aldri helt hvor vi var i løypa, så vi holdt oppe tempoet helt til vi plutselig kom i mål. 

Og ikke bare fullførte vi. Vi vant og satte ny verdensrekord.

 

Mer som denne mangelen på konsekvenstenking, som likevel gikk bra. 

 

Men nå vet vi mer, og hvis vi skal fortsette analogien med Grete Waitz, så gikk hun hen og vant, ikke bare de to påfølgende løpene mens hun satte nye verdensrekorder. Hun dominerte faktisk New York maraton totalt på hele 80-tallet og vant til sammen 9 ganger!

 

Vi må legge lista høyt, så la oss gå ut og gjøre det samme. Men da må vi ha vilje, vi må legge opp løpet og disponere kreftene, ikke bare på en god måte, men på en uovertruffen måte. Vi må ha fokus på saken, og vi må fortsette å jobbe og være synlige. Vi har et fantastisk bra utgangspunkt for å vinne på nytt, og sette ny rekord.

 

Det vil kreve mye av oss. Men jeg er sikker på, at med den gjengen vi har her, om vi bestemmer oss for å klare det, så vil vi også klare det. Og jeg gleder meg!

 

Takk for oppmerksomheten.