Oljeboring i matfatet?

Spørsmålet om oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja skal avgjøres av regjeringen denne vinteren. Vi i Folkeaksjonen vil gjøre det vi kan for å hindre at man setter i gang en åpningsprosess for oljevirksomhet i disse verdifulle og sårbare havområdene.

Folkeaksjonen er ikke mot oljeboring på generelt eller prinsipielt grunnlag. Vi er mot oljeboring utenfor kysten vår fordi det finnes svært viktige argumenter for å si nei nettopp her. Det er vi langt fra alene om å mene. Den nordnorske motstanden mot oljeboring i matfatet har vokst jevnt de siste årene, og er nå større enn noensinne.

Andre juledag fylte den tidligere stortingsrepresentanten, Ap-høvdingen og narvikværingen Rolf Hellem 87 år. Som saksordfører for de to første norske stortingsmeldingene om olje var Hellem med på å legge grunnlaget for at norsk petroleumsforvaltning skulle bli et eksempel til etterfølgelse. En av grunnstenene var at oljevirksomhet ikke skulle gå på bekostning av andre næringer eller miljø. I spørsmålet om oljeboring i matfatet er han derfor klar i sin oppfordring til den rødgrønne regjeringen: “Utsett spørsmålet om olje og gass i Lofoten og Vesterålen på ubestemt tid”.

Uhell skjer

Den 20. april i år eksploderte boreriggen Deepwater Horizon i Mexico-gulfen. 11 mennesker ble drept, og etter som tiden gikk uten at BP klarte å stanse utblåsningen, ble det klart at vi sto overfor den største miljøkatastrofen i USAs historie. Samtidig som BP forsøkte å få kontroll over Macondo-brønnen hadde Statoil store problemer på Gullfaks C i Nordsjøen. Ifølge Petroleumstilsynet var det bare tilfeldigheter som gjorde at en gasslekkasje på plattformen ikke førte til undergrunnsutblåsning og eksplosjon.

For å få tillatelse til å bore i Macondo-brønnen hadde BP beskrevet mulighetene for en utblåsning som “usannsynlig, i praksis umulig”. Det var nøyaktig den samme retorikken oljelobbyen inntil da hadde brukt om boring i Lofoten, Vesterålen og Senja. I det siste har retorikken endret seg. Nå vedgår Statoils konsernsjef Helge Lund at oljeboring alltid vil innebære risiko.

Kunnskapsbasert avgjørelse

For å sikre en kunnskapsbasert avgjørelse om oljeboring i de omstridte områdene vil det være naturlig å legge ekstra stor vekt på konklusjonene til statens egne uavhengige fagetater. Av de mest relevante kan nevnes Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Klima- og forurensningsdirektoratet og Norsk Polarinstitutt. Alle går mot oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Direktoratet for naturforvaltning skriver blant annet følgende: “Lofoten/Vesterålen og de andre særlig verdifulle områdene er kjerneområder for produksjonsevne, mangfold og funksjon i hele Barentshavet og også deler av Norskehavet. Hvert av områdene har sin helt spesielle funksjon, de utfyller hverandre og kan ikke erstattes. På grunn av områdenes viktige funksjoner er det ikke forsvarlig å utsette dem for den risikoen som petroleumsaktivitet medfører.”

Havområdene våre er fødestua, selve navet i fornyelsen av enorme verdier som er viktige for hele kysten vår, og for flere andre land. Fiskerne har tilpasset seg oljevirksomhet en rekke andre steder på norsk sokkel. Men på den svært smale kontinentalsokkelen vår sier de tvert nei. Det er ikke lov å spille hasard med slike verdier.

Vi har nå en historisk mulighet til å meisle ut en kunnskapsbasert, langsiktig og ansvarlig politikk som ikke setter på spill våre viktigste fiskeressurser. La oss sammen satse alt på å utvikle Lofoten, Vesterålen og Senja til å bli et fyrtårn for noen av de næringene Norge skal leve av etter oljealderen. Vi trenger ei storstilt satsing på fiskeri, reiseliv og fornybar energi i regionen, slik at vi med stolthet kan si: “Det var her vi satte ned foten! Her bygger vi framtidas næringsliv.”

 
Gaute Wahl, leder
Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja