Til siste dråpe

Historiker og oljeforsker Helge Ryggvik kom i sommer med boka Til siste dråpe – med undertittelen Om oljens politiske økonomi. Og nettopp økonomi er Ryggviks spesialområde som historiker. Boka legger stor vekt på å forklare oljevirksomhetens spesielle politiske økonomi. Det gjør forfatteren bl.a. ved å se på de klassiske økonomenes syn på fenomenet grunnrente (inntektene fra å eie verdifulle naturressurser) og ved å gå tilbake til midten av 1800-tallet, da Rockefeller og Standard Oil tjente sine første millioner på den store oljeboomen i Pennsylvania i USA. 

Helge Ryggvik viser på en grundig måte hvordan norsk oljepolitikk har endret seg fundamentalt fra 1970-tallet og fram til i dag. For 35 år siden var man opptatt av at oljevirksomheten skulle basere seg på en langsiktig ressursutnyttelse i moderat tempo under sterk kontroll av folkevalgte organer. I dag er som kjent dette for lengst forlatt til fordel for et privatisert StatoilHydro og en utvinningstakt som få andre land er i nærheten av. Ryggvik får også godt fram følgende nesten grotesk ironiske poeng: Statoil, som i sin tid ble opprettet for å hindre at utenlandske selskap skulle sikre seg profitten fra de norske oljeressursene, gjør i dag sitt ytterste for å sikre seg profitten fra andre lands petroleumsressurser. 

Boka tegner også et avslørende bilde av det norske sosialdemokratiets rolle i denne snuoperasjonen, ikke minst sentrale Ap-folk som Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre. Stoltenberg beskrives som ”det norske oljeindustrielle kompleks’ beste og mest skolerte politiske talsmann”, mens Gahr Støre alltid er med i kulissene når StatoilHydro er ute på sine utenlandseventyr. Særlig interessant er det jo å merke seg hvordan Stoltenberg og co. alltid har sørget for at det har vært minst mulig åpen debatt når viktige oljepolitiske beslutninger har blitt tatt, det være seg privatiseringen av Statoil, fusjonen Statoil-Hydro eller norsk oljevirksomhet i til dels kontroversielle områder andre steder i verden. Nokså urovekkende lesing altså, mens vi venter på Arbeiderpartiets skal bestemme seg i spørsmålet om oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen.

Helge Ryggvik er en av de ytterst få kritiske og uavhengige norske oljeforskerne. Selv om forfatteren ikke framhever sin egen rolle, gir han i boka flere eksempler på at denne rollen ikke alltid har vært like enkel og at han har vært utsatt for til dels grove personangrep som har hatt til hensikt å sverte hans troverdighet. 

For alle oss som jobber mot oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er Til siste dråpe uhyre viktig lesing. Den viser oss både hvilke formidable krefter vi kjemper mot, men også at andre har kjempet – og i noen tilfeller også vunnet – lignende kamper andre steder i verden.

Til siste dråpe inneholder et vell av nyttig  kunnskap og innsikt. Samtidig gjør et lett og drivende språk at boka ikke er tung å komme seg gjennom. Kjøp den, les den og bruk den!

Stein Elvevold

Les også om Helge Ryggviks nylige besøk i Tromsø under internasjonalt seminar.