Oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen

Oljenæringa og dens tilhengere har tolket valgresultatet dit hen at det er gjort et steg i retning av åpning av petroleumsvirsomhet uten for Lofoten og Vesterålen. Adm. dir Per Terje Vold i OLF var raskt ute og innkasserte en "seier". Selvfølgelig vet Vold at valget primært dreide seg om helt andre ting. Som den ringrev han er, var han straks ute med en tolkning som han håpet skulle feste seg i det politiske miljø. Men det er en rekke faktorer som bør overveies nøye før oljenæringa slipper til i matfatet.

Omfattende interessekollisjon
Sokkelområdet det er snakk om er det smaleste på norsk kontinentalsokkel. På det smaleste er det ikke mer enn 20 kilometer. Dette er gyte-, beite- og oppvekstområde for en rekke av de fiskeslagene som fiskeriene i Norge høster av og tjener store penger på. Årsakene til det er vanntemperatur og den enorme næingsrikdommen havstrømmene fører med seg.
Området har i århundrer vært brukt til fiske, og nærheten til land gjør at fisken kan leveres til videreforedling raskt. Men de samme havstrømmene som gir gode vilkår for fisken, er også en utfordring for fiskerne. Med tidvis sterk strømsetting og uvær, hender det ofte at bruk føres langt av gårde og rotes sammen. Men petro-innstallasjoner i området vil man måtte ta hensyn til dette. Det vil i praksis føre til at fiskeriene får innskrenket sitt område i langt større grad enn tilfellet er i Nordsjøen.
Siste to års seismikkskyting på de aktuelle feltene har gitt oss en god illustrasjon på at interessekollisjonen og konfliktnivået er betydelig.
Spørsmålet man må ta stilling til, er om en næring har rett til å fortrenge en annen viktig næring. På fastlandet er det slik at det er strenge restriksjoner for å ta i bruk god jordbruksjord til andre formål. Dette er et prinsipp som bør overføres til kontinentalsokkelen.

Villedende om arbeidsplasser
Det argumenteres med at vi trenger oljevirksomheten på grunn av at nye arbeidsplasser vil bli opprettet i området. Til å begynne med ble det hevdet at oljevirksomheten kunne tilføre Lofoten/Vesterålen opptil 5-6000 nye arbeidsplasser. Etter at KonKraft la frem sin rapport nr 6 i vår, er dette redusert til inntil 2000.
Om vi kikker på hva som egentlig står i rapport nr 6, heter det om Vesterålen:
"Gitt at det gjøres funn, antas derfor petroleumsvirksomheten å kunne legge grunnlag for en varig øking i antall sysselsatte på mellom 200-450."
Og om Lofoten:
".... er det grunn til å vente sysselsettingseffekter som vil variere mellom 150-900, avhenging av funnenes størrelse og art og hvilke løsninger som velges."
Men det er et forbehold: I fotnote 196 heter det:
"I praksis er det mulig at noen av disse erstatter arbeidsplasser som er i ferd med å legges ned, eller at arbeidskraft flytter fra andre næringer (som ikke erstattes)."
Så når vi summerer KonKrafts mest optimistiske tall, er det snakk om 1350 arbeidsplasser, som delvis kommer av at arbeidskraft flytter fra andre næringer.
Dette vil skje samtidig som fiskerinæringen vil få vanskeligere forhold som muligens fører til større tap av arbeidsplasser. For sjøl om sysselsetting i fiskeriene (flåte og landanlegg) er gått ned de siste årene, er det fremdeles en viktig næring både i Lofoten, Vesterålen og ytre Troms. I Nordland og Troms var det 8800 personer sysselsatt i fiskeri og havbruk i 2005 (LU). De langt fleste av disse fra Lofoten og nordover. Når deler av LO lokalt og nasjonalt går inn for oljevirksomhet fordi det vil tilføre regionen flere arbeidsplasser, er det i beste fall basert på feilinformasjon og skapte illusjoner. Men vi kan også mistenke at man egentlig er ute etter videre oljeaktivitet på norsk sokkel for å sikre eksisterende arbeidsplasser i Rogaland og Hordaland.
Så hva med LO og eksisterende arbeidsplasser i fiskeriene? Betyr en fiskeriarbeidsplass i nord mindre enn en petroarbeidsplass i sør?

Konfliktdempende teknologi
Oljenæringa sjøl sier at de er like ved å utvikle teknologi som gjør at man ikke trenger å komme i konflikt med fiskeriene. På Wych Farm i Poole i England har man boret over 10 kilometer ut fra anlegg på land for å nå petroleumsressurser i havet utenfor. Også i Tyskland har oljenæringa satt i verk en rekke tiltak for å kunne operere kystnært i spesielt verdifulle områder.
Daglig leder i Leonhard Nilsen & Sønner, Malvin Nilsen, til bladet Vesterålen i mai i år: "Det er helt realistisk å skulle bore etter olje i tunneler under havbunnen". Selskapet arbeider sammen med North Energy for å kartlegge mulighetene. Og ifølge Nilsen er det ikke noe banebrytende med det tunneltekniske: "Dette betyr ikke å pløye ny mark. Det er ikke verre å drive under havbunnen enn på land. Og da kan du drive all oljeutvinningen der."
Da er vårt spørsmål: Hvorfor sette i gang oljeaktivitet i dette viktige området for fiskeriene når en teknologi som både kan spare disse viktige områdene for inngrep og unngå konflikter med en annen viktig eksportnæring? Vi velger å tro at det er slike vurderinger som ligger til grunn for at Arbeiderpartiet ønsker en nærmere vurdering av oljevirksomhet uten for Lofoten, Vesterålen og Troms.

Mange motargumenter
Det finnes en rekke argumenter mot oljevirksomhet i dette området som vi ikke har berørt her. Beredskapsnivået har vi sett er for dårlig – selv med det myndighetene kaller "verdens beste oljeverberedskap". Forstyrrelser av det totale miljøet i dette havområdet har både forskere og miljøorganisasjoner påpekt. De samme har også stillet spørsmål ved klokskapen i å ta ut mer olje i en tid da vi av globale klimatologiske hensyn burde innsatsressursene til finne andre og mer miljøvennlige energiformer.
Oljeaktivitet i matfatet er ikke nødvendig. En målretta og god fiskeripolitikk vil være en bedre strategi for å sikre eksisterende og utvikle nye arbeidsplasser i Lofoten, Vesterålen og kystdistriktene i Troms.

Av Arne Reidar Hole, infrådgiver Fiskekjøpernes Forening og styremedlem Olaf Pedersen Dy, daglig leder Glea AS, Røst