Olje og konsekvensutredning

Krav om konsekvensutredning av LOVESE har i hovedsak vært begrunnet med søken etter kunnskap, uten at det er tydeliggjort hvilken kunnskap som søkes. Kravet er tuftet på petroleumslovens §3.1. Loven regulerer åpning av nye petroleumsfelt. Konsekvensutredning etter §3.1 omhandler letefasen (letefasen utredes naturligvis før driftsfasen). Driftsfasen utredes etter §3.2 i samme lov. Erfaringene viser at felt som er konsekvensutredet i all hovedsak åpnes for boring. Konsekvensutredning er ledd i en åpningsprosess og kravet om konsekvensutredning er derfor et krav om oljeboring. Hvilken ny kunnskap oljetilhengerne mener konsekvensutredning skal gi, er uklart. Konsekvensutredning vil ikke gi noe eksakt kunnskap om framtidig beredskap, oljevern, lokal aktivitet og eventuell ilandføring.

Trolig er spørsmålet om ilandføring essensielt å få avklart. Men ei konsekvensutredning gir ingen ferdige svar på spørsmålet om ilandføring.I forbindelse med nye konsesjonsrunder utlyses nye blokker/lisenser som oljeselskapene søker tilgang til, og operatøransvar tildeles etter søknad om drift av det enkelte felt. På dette tidspunkt er konsekvensutredninga et tilbakelagt stadium og først via prøveboringer kan feltets geologi kartlegges. Etter at prøveboringer er gjort vil man kunne si noe om reservoarets størrelse og mengde, kvalitet på olja/gassen, trykkforhold, reservoaregenskaper m.v. Kunnskap om feltets egenskaper er det operatør som besitter.

Lokalsamfunnet og politikere er derfor prisgitt operatørs kunnskap og de valg operatør gjør på bakgrunn av sin kunnskap. Oljeselskapet/operatør avgjør på denne bakgrunn om ilandføring skal gjennomføres. Produksjonsløsning for feltet blir valgt ut fra hva som er mest lønnsomt. Politikere kan ikke foreta inngrep i denne prosessen.Også derfor er gjennomslag for politiske krav om ilandføring urealistisk.

Lokale arbeidsplasser - er oljetilhengernes fremste argument. Ilandføring av petroleumsressurser gir de største bidrag til lokale ringvirkninger. Først når feltets geologi og beskaffenhet basert på omfattende prøveboringer er kjent,har selskapet grunnlag for valg av produksjonsmåte, der regelen er at det mest lønnsomme alternativet velges. Når det gjelder oljeproduksjon i våre farvann, vil miljøhensyn alene kunne utelukke oljetankere inn i fjæresteinene i Lofoten/Vesterålen, og dermed stoppe mulig ilandføring.

For gass er det allerede lagt ut infrastruktur for transport i rørledning nær opp mot Lofotodden. Det er neppe klokt å utelukke at gassproduksjon i LOVESE kobles opp mot eksisterende infrastruktur. Ny delelinje i Barentshavet, sammenholdt med geopolitiske og utenrikspolitiske forhold, tilsier sannsynlig og snarlig utbygging i våre nordligste områder. Allerede nå diskuteres muligheter for felles transport fra disse områdene og nedover langs kysten til Kårstø. Volum er i denne sammenheng viktig for kostnadene og volum vil oppnås ved ei slik løsning. I Nord har vi heller ikke lokalt marked som kan ta imot gass i det omfang vi her snakker om. Samlet taler dette imot ilandføring av gass i nord.

Når det gjelder de store og lukrative kontrakter for arbeid på sokkelen, deltar i dag store norske og utenlandske børslokomotiv med flere tiårs erfaring og med kapitalbase og ordrereserver i flermilliardklassen.Selskap som i flere år har konkurrert både nasjonalt og internasjonalt. I denne sammenheng er Nord-Norsk næringsliv en miniknøtt og mangler både kapital og kunnskap. Lavkostland presser i tillegg næringa på pris og konkurransen er ytterligere skjerpet. Jmf. utbygging av Goliat og hotellbygg Ekofisk, hvor kontrakter verdt flere milliarder og flere tusen arbeidsplasser gikk til aktører i nettopp lavkostland. I dette bildet vil lokale ringvirkninger bli små samtidig som arbeidskraft til oljenæringa tapper eksisterende miljø for lokal arbeidskraft.

Framtidas velferd. Oljetilhengerne hevder at oljeutvinning i LOVESE dreier seg om å sikre framtidas velferd og det stilles spørsmål som «hva skal vi leve av»? De siste anslag for petroleumsressurser i LOVESE tilsvarer i verdi 5 års eksportverdi for ei samla norsk fiskerinæring.

Anslagene er mindre enn ett års nåværende produksjon fra norsk sokkel. Selv om anslagene er vesentlig mindre i volum enn tidligere antatt,blir det feilaktig å fremstille norske oljereserver som nærmest bunnskrapte og at vi derfor må bore i LOVESE. Fra oppstart på norsk sokkel og fram til i dag, har utvinningsgraden økt for de enkelte felt, i takt med utvikling av bedre teknologi. Men fortsatt er det slik at reservoar ofte forlates med over halvparten av olja igjen i dypet. Det er nemlig mest lønnsomt å ta toppene, mens det mindre lønnsomme står uutnyttet. Beregninger viser at 1 prosent større utnyttelse av eksisterende brønner gir verdi tilsvarende de samlede petroleumsressurser i LOVESE. Hvis utvinningsgraden økes til 60 prosent av reservoarmengden, noe som er mulig, gir det beregnede verdier på 7000 milliarder kroner. Nåværende oljefond utgjør 3000 milliarder kroner.

I tillegg har oljeselskapene en rekke tildelte lisenser som står urørt på sokkelen og som i produksjon ville øke verdiene og ressursanslagene ytterligere. Statoil har til eksempel halvparten av sine tildelte arealer på norsk sokkel liggende brakk (det har ikke vært drevet oljeboring på disse områdene). Oljeprofessor Øystein Nordeng hevder at Statoils utenlandssatsing fører til nedprioriteringer innenlands (Statoil driver nå produksjon og leting i 33 land verden rundt, og besitter betydelige reserver utenlands).

Hvis gjenværende ressurser på eksisterende felt skal produseres, forutsettes det gjort forholdsvis raskt, fordi eksisterende infrastruktur vil gå tapt hvis det ventes for lenge. Politikere som bekymrer seg for hva kommende generasjoner skal leve av, bør kanskje gi oljeselskapene tidsfrist for utnyttelse av de områdene som er stilt til rådighet for selskapene . Men det passer kanskje bedre inn i bildet av oljetørke, og skaper mer press på åpning i nord, at områdene enn så lenge ligger brakk - ?

Lever vi av oljen? Konsensus i norsk politikk bygger på handlingsregelen som sier at vi årlig ikke skal bruke mer enn 4 prosent av avkastninga fra oljefondet. I prinsippet vil derfor fondet vare evig. Når fondet vokser seg til ei dobling fra dagens nivå, kan vi bare bruke to prosent årlig, gitt alle andre like forutsetninger. Men beregninger om framtidig størrelse på oljefondet er det mangedobbelte av dagens nivå på 3000 milliarder. Og pengene kan vi ikke ta inn i økonomien, blant annet på grunn av frykt for inflasjon, sier konsensus. Ja, hva skal vi leve av? Pengene kan vi verken bruke eller spise. Men vi kan leve av mat og fisken i havet, hvis vi unngår å tilsøle havet med olje på et av verdens mest produktive havområder. Og hvis det skulle skje, kan man med god grunn spørre om hva skal vi leve av?

Avslutning. Vi har ingen knapphet på olje og gass i dag. Vi har mer penger enn vi kan bruke, og vi kan ikke spise verken olje eller penger. Olja forsvinner ikke ved å ligge i dypet, men øker i verdi. Oljeutvinning i LOVESE har ingen hast, og ingen områder langs norskekysten fortjener mer at det iles langsomt, enn nettopp våre sårbare havområder som vi i evig tid kan leve godt av, med god forvaltning.

Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Andøy lokallag v/styret

Gallery: Olje og konsekvensutredning