Kunnskapsinnhenting

Olje- og energidepartementet skal nå i gang med å hente inn kunnskap om hvilke samfunnsmessige virkninger oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil få for lokalsamfunnene i regionen. Her kan du lese hva Folkeaksjonen mener det er viktig at departementet tar tak i.

 

FOLKEAKSJONENS INNSPILL TIL OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTETS KUNNSKAPSINNHENTING

Helhetlig næringsstruktur

Lofoten, Vesterålen og Senja er områder rike på både naturgitte og kulturelle ressurser. Dette er Norges viktigste fiskeriområde, og fiskeriene har som næring avgjørende betydning for lokalsamfunnene, både økonomisk, sosialt og kulturelt. Andre viktige næringer er reiseliv (i bred forstand), oppdrett, verftsindustri og næringsmiddelproduksjon. 

Det er viktig å poengtere at disse næringene i stor grad er komplementære, det vil si at de samarbeider og styrker hverandres produkter/tjenester. For eksempel er verftsindustrien avhengig av vedlikeholdsoppdrag fra fiskeflåten, og reiselivet i regionen selger ikke bare natur, men også opplevelser/kultur basert på de rike fiskeriene. Dersom fiskere får erstatning for å la være å fiske i et område, vil det gå ut over leveransene av råstoff i nærliggende fiskemottak. Det vil igjen kunne føre til leveranseproblemer og omdømmeproblemer, og ikke minst for mulig permitteringer av ansatte på land. Dette vil igjen få følger for hele lokalsamfunnet.

Det er derfor svært viktig å se de etablerte næringene i regionen i et slikt helhetlig perspektiv når man skal vurdere samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet i vårt område. Konsekvenser for en næring vil med stor sannsynlighet påvirke andre næringer i regionen, og dermed gi store samfunnsmessige virkninger.

Fortrengning/konkurranse

Den mest nærliggende utfordringen mht sameksistens mellom petroleumsvirksomhet og etablerte næringer ligger i fortrengningsmekanismer. Dvs arealkonflikter, slik vi har sett omkring de siste års seismikkskyting, men også den visuelle forurensningen et ilandføringsanlegg vil ha for reiselivet. (Som vist i Asplan viaks rapport om konsekvenser for reiseliv, 24/3-10). 

Vi vil samtidig be departementet om å løfte fram en annen viktig mekanisme, nemlig hvordan eventuell petroleumsvirksomhet kan fortrenge etablerte næringer i regionen mht rekruttering av arbeidskraft og tjenester. Arbeidsledigheten i regionen er svært lav, og det er stor konkurranse om dyktige fagfolk, blant annet i verftsindustrien. Reiselivet er i sterk vekst, og trenger både entreprenører og transportarbeidere. Petroleumsvirksomhet konkurrerer også direkte med fiskeriene om arbeidsfolk med maritim utdanning/erfaring. Dersom petroleumsvirksomhet medfører mange nye arbeidsplasser og oppdrag for lokalt næringsliv, vil dette kunne få store negative konsekvenser for de etablerte næringene i regionen.

Verdien av oljefritt omdømme

Merkelappen Lofoten, fisk fra en oljefri region, sterke og friske reiselivsopplevelser i en oljefri miljløregion – alle disse verdiene er viktige for næringslivet i regionen. Både reiselivet og fiskeriene profiterer på et godt omdømme, og en beslutning om at disse områdene skal være petroleumsfrie kan øke markedsverdien for disse næringene. Det er derfor viktig å hente kunnskap, ikke bare om hvorvidt petroleumsaktivitet kan føre til svekket omdømme og hva konsekvensene av dette vil kunne bli for etablerte næringer, men også om hva som er oppsiden, altså hvilke muligheter og potensiale for verdiskaping som ligger i å erklære Europas første oljefrie område.

Konkrete ringvirkningsscenarier for lokalsamfunnene

I de siste års debatt har muligheten for lokalsamfunnene i regionen til å få tilført mange nye arbeidsplasser (spesielt høykompetansearbeidsplasser) og store inntekter vært løftet frem av organisasjoner og selskaper som arbeider for å åpne for oljeboring i området. Løftene om arbeidsplasser og inntekter har imidlertid vært svært lite konkrete. For å få et godt nok beslutningsgrunnlag bør innbyggerne i regionen få vite hva petroleumsvirksomhet kan føre til der de bor. Det bør derfor ses på ringvirkninger og sosiale og samfunnsmessige effekter – både positive og negative – i den enkelte kommune. En slik utredning må bygge på de rent faktiske forhold og strukturer i den enkelte kommune, både mht infrastruktur, geografiske forhold, eksisterende næringsliv og næringsstruktur.