- Bra at flere forstår at konsekvensutredning innebærer oljeboring

Oljemotstanderne er i medvind for tiden. I forrige uke kunne lokallagsleder Sissel Baraa i Folkeaksjonen for oljefrittLofoten, Vesterålen og Senja (LOVESE) juble for meningsmålingen til Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen som viser at nordmenn flest mener fisk er viktigere enn olje. 

Mot konsekvensutredning 

Denne helga kom det også fram at folk fra Nord-Norge er imot konsekvensutredning av LOVESE. 

En fersk meningsmåling utført av Nordlys viser at 44,7 prosent av befolkningen i Nord-Norge er negative til konsekvensutredning. 41,1 prosent sier ja, mens 14,2 ikke vet. 



Fornøyd fiskarlagsleder 

Lokallagsleder Yngve Larsen i Andøy fiskerlag, som har kjempet for oljefritt LOVESE både via fiskerlaget og folkeaksjonen, er veldig fornøyd med resultatet av den ferske meningsmålingen. - Det er bra at flere har begynt å skjønne at konsekvensutredning i praksis innebærer ei åpning av havområdene for olje. Det er ei lovpålagt kunnskapsinnhenting, og det som er så «fantastisk» er at det ikke kommer til å bli innhentet noen ny kunnskap om noe som helst. Den kunnskapen som de allerede har, ligger blant annet i revidert forvaltningsplan for Lofoten og det sørlige Barentshavet, sier Larsen. 

Han viser til at bakgrunnen i den kunnskapen stammer fra fiskeri- og miljøfaglige høringsorgan som går imot oljeboring, blant annet Havforskningsinstituttet. 



Byggeprosess

- Ei konsekvensutredning er mer å betrakte som ei utredning der man allerede har fått byggetillatelse, men der man må legge fram en prosess der det kommer fram hvordan man kan utvikle dette. De fleste har begynte å skjønne dette etter hvert. Vi har sett i tidligere undersøkelser, at de fleste har vært imot oljeleting, men har tenkt at ei konsekvensutredning skulle bringe mer kunnskap på banen, sier Larsen. 



Ingenting om ringvirkninger 

Han viser til at når oljelobbyister forteller at de i ei slik konsekvensutredning vil få vite mer om ringvirkninger, så er det bare tøv, fordi de skal ikke drive med leting eller utvinning i ei slik fase. 

- De må forholde seg til den kunnskapen som allerede ligger, også når det gjelder eventuelle reservoar. Stortinget må åpne disse områdene for oljeaktivitet, før ei slik konsekvensutredning blir utført. Dersom de har en slik kunnskap, hvorfor kommer de ikke med den nå. Det er ikke noe poeng å vente til de skal åpne, sier Larsen. 

Han anser dette like seriøst som da tidligere olje og energiminister Ola Borten Mo begynte å snakke om at ei åpning utenfor LOVESE ville medføre 30.000 årsverk. 


Tenker selv 

- Flertallet mot konsekvensutredning vitner om at folk klarer å tenke litt selv. Med bakgrunn i tidligere utredninger og lovnader på Finnmarka og på Helgeland, har nok folk merket seg at det er langt mellom lovnader og det som faktisk skjer, sier Larsen. 

Han viser til at det har vært lovet store ringvirkninger både på Helgeland og i Finnmark. Det man ser i praksis er at olje og gass blir bøyelastet og ført ned til Vestlandet. 

Det er for øvrig bare å se på den nye Aasta Hansteen-plattformen som blir liggende rett sør for Nordland VI.. 

- Man bygge ikke ei slik plattform til flere titalls milliarder uten at de har en grunn for det, Den er bygd med muligheter til å videreføre gass fra andre området, og da sier det seg selv at det blir lite ringvirkninger igjen i de aktuelle nye utbyggingsområdene. Særlig med tanke på prisnivå og stadig minkende aktivitet som har ført til nedleggelser ellers i området, Alle oljeaktiviteter i Barentshavet går i underskudd akkurat nå, så da er det bare å spørre om det ikke er mer nytte med andre ting enn å subsidiere andre oljeaktiviteter, avslutter Larsen.