Presentasjon på Åpent møte 22.4.2010, Anne Langaas

Hovedpunktene i rapporten fra Faglig Forum

Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - Det faglige grunnlaget for oppdateringen

Resultat av 4 års samarbeid mellom forvaltning og forskning, alle sektorer representert
- 26 institusjoner og over 100 personer bidratt
- Rapport med stor bredde og volum
- NP hovedredaktør, utgis av HI;    Fisken og havet, særnummer 1a-2010

 

Finn rapport og bakgrunnsmateriale på MDs hjemmesider:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/hav--og-vannforvaltning/forvaltningsplan-barentshavet.html?id=87148

 

Kap 6, Tilstanden i økosystemet og menneskelig påvirkning

       Barentshavet og Lofoten-Vesterålen er fortsatt et produktivt, dynamisk og rikt økosystem

       Endring i sjøtemperatur og surhetsgrad som følge av økt CO2-nivå i luften kan føre til et irreversibelt økosystemskifte. Konsekvensene kan bli svært store. Fremtidig forvaltning av Barentshavet må ta hensyn til dette

       Fiskeriene er per 2010 godt forvaltet, i større grad forholdene i økosystemet som påvirker fiskeriene heller enn motsatt

       Skipsfart og petroleumsvirksomhet à pr i dag moderat økning av aktivitetsnivået

       Mangler metoder og underlag for samvirkende effekter fra alle påvirkningsfaktorene sett under ett. Dominoeffekter og ukjente samvirkende effekter kan føre til en økt sårbarhet på større deler av eller hele økosystemet

       De fleste sjøfuglbestandene endrer seg med urovekkende hastighet, særlig i sørvest

       Lomvi, krykkje, lunde særlig utsatt. Lomvi kan forsvinne som hekkefugl langs fastlandskysten. Så lenge sjøfuglbestandene er så svekket er de ekstra sårbare for negativ påvirkning.

       Utbredelse av havis avtatt de siste 30 årene, etter år 2000 flere år hvor hele Barentshavet har vært isfritt om sommeren.

       Atlanterhavsvann har erstattet arktisk vann vest for Spitsbergen. Effekter på artssammensetningen av plankton og fisk og endret diett hos sjøfugl er påvist.

       Svikt i reproduksjon hos de islevende artene ringsel, grønlandssel og klappmyss.

       Påvist økologiske effekter av kongekrabbe

       Miljøgifter – gamle utfases og nye kommer til

       Havforsuring ikke med i overvåkingssystemet,
men skal tas inn

 

Kap 7, Særlig verdifulle og sårbare områder

·         Dagens forvaltning:
-Stor del stengt for petroleumsaktivitet
-Fiskeriene forflyttet pga endret vandringsmønster
- Seilingsleder Vardø-Røst og trafikksentral er etablert

·         Ny og detaljert informasjon fra MAREANO og SEAPOP om verdien i noen av de særlig verdifulle og sårbare områdene

·         Høy naturverdi har blitt ytterligere bekreftet og styrket innenfor områdene som er kartlagt av MAREANO

à Det er pr i dag samlet sett ikke grunnlag for å endre status til områdene

  • Områdene har vesentlig betydning for mangfold og produktivitet i havområdet som helhet
  • Det skal utvikles påvirkningsspesifikke sårbarhetskriterier, som vil gi et mer nyansert bilde av sårbarhet enn det som nå er tilfellet.
  • Hovedtrusler pr i dag: Havforsuring, risiko for akutt oljeutslipp, klimaendring, destruktive redskapstyper,  andre ukjente (økosystemskifte…)
  • Rapporten beskriver endring i verdi, trusler, sårbarhet og påvirkningsstatus, så langt det er ny kunnskap

…spesielt om Lofoten-Vesterålen…

·         Viktig funksjon for hele Barentshavets økosystem

·         Sjøfugl – overvintrings-, hekke-, oppvekst/beiteområder, rasteplasser

·         Bunndyr – stor forekomst av sårbare naturtyper, koraller oa

·         Plankton – Lofoten viktig for rauåteproduksjonen

·         Fisk – gyte-, oppvekst-, beite- og overvintringsområdeområde

·         Sjøpattedyr – overvintring, beiting

·         Kulturverdier – Verdensarvområde?

 

Kap 5. Risikovurdering Lofoten-Vesterålen – hva er gjort?

Scenarier basert på fire utslippspunkter (se punktene på kart, fig 5.7.2.2.1)

·         Simulert overflateutslipp: Influensområde for 230 modellerte oljeutslipp på 4500 tonn i 50 døgn. Fra venstre Nordland V, VI (punkt 1), VII og Troms II. (mrk at Troms II er kondensat, ikkje olje)

·         Simulert overflateutslipp fra punktene på kartet à Influensområde for 1120 modellerte oljeutslipp på 4500 tonn i 2 døgn.

·         Simulert sjøbunnsutslipp fra punktene på kartet: Influensområde i vannsøylen for 230 modellerte oljeutslipp på 4500 tonn i 50 døgn.

·         Simulert sjøbunnsutslipp fra punktene på kartet: Influensområde i vannsøylen for 1120 modellerte oljeutslipp på 4500 tonn i 2 døgn.

Treffsannsynlighet deretter sammenholdt  med miljøverdier/konsekvens (f eks sjøfuglkolonier) à miljørisiko

 

Kap 8 Mål og måloppnåelse

Forvaltningsmålene bare delvis nådd…

Eksempler på anbefalte tiltak:

       Fortsette nasjonalt og internasjonalt arbeid for utfasing av organiske miljøgifter

       Bedre  beskyttelse av sårbare bunnhabitater, fortsatt forskning på skånsomme redskapstyper

       Øke kunnskap om ulovlige utslipp fra skip, etablere kartleggingssystem for søppel langs kysten

       Effektivitet og analysegrunnlag for beredskap mot akutt forurensning må bedres

       Følge utviklingen av flytende kjernekraftverk og transport av brukt brensel, ta med i fremtidige utredninger av risikobilde og beredskapsrevisjoner.

       Ny kunnskap om konsekvenser av skader på økosystemfunksjoner og biologisk mangfold

       Osv……

 

Kap 9, Kunnskapsgrunnlaget

Igangsatt store forskningsprosjekt for sjøfugl (SEAPOP) og havbunn (MAREANO). Ny kunnskap om klima, effekter av seismikk, petroleumspotensialet.

Gjenstående kunnskapsmangler er listet i rapporten

Grunnleggende kunnskap mangler:

       Havforsuring

       Tempo og effekt av klimaendinger

       Hva kan skape irreversible endringer?

       Hvor motstandsdyktig er Barentshavet – Lofoten mot endringer?

       Kartlegging: ferdigstille og utvide MAREANO til hele Barentshavet - Lofoten

 

Noen endrete forutsetninger etter 16.04.10 (da OD offentliggjorde forventninger til petroleumsforekomstene):

       I rapporten (s 36) anses gassfunn mest sannsynlig à nå 64% olje, 36% gass

       De valgte scenariepunktene har ikke helt god samsvar med framlagte prospekter