Hva er den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten?

Den helhetlige forvaltningsplanen er et styringsdokument vedtatt av Stortinget, som skal legge føringer for næringsvirksomhet i havområdene i nord. Formålet med Forvaltningsplanen er å se på de samlede effektene av næringsaktiviteten i området slik at framtidig næringsaktivitet kan balanseres på en måte som sikrer at økosystemets produktivitet og virkemåte opprettholdes. Forvaltningsplanen dekker fire faktorer som påvirker naturen i nord; petroleumsproduksjon, skipsfart, fiskeri og ytre påvirkning som langtransportert forurensning og effekter som følge av klimaendringer.

Samlet påvirkning på økosystemet er et viktig perspektiv i en avveiing mellom næringsinteresser og miljøhensyn. (http://www.bellona.no/comments/Arktis_utsatt_for_mange_farer) Alle negative miljøeffekter stresser organismene. Effekten av de ulike faktorene vil være sterkere samlet sett, enn det de er hver for seg. For eksempel kan fiskelarvene på Finnmarkskysten bli mindre tolerante i forhold til oljeholdig vann fra petroleumsproduksjon på Goliat fordi larvene allerede har et svekket immunforsvar som følge av miljøgifter i vannet fra langtransportert forurensning.

Bakgrunn
Forvaltningsplanen ble lagt fram av Stoltenberg II-regjeringen og vedtatt i Stortinget våren 2006. Flere områder i nord ble da stengt for oljeboring på bakgrunn av hensyn til miljø og fiskeri.

Forvaltningsplan-prosessen ble initiert av Bondevik II-regjeringen i 2001 som gjennom Sem-erklæringen uttalte at:

"Samarbeidsregjeringen vil:

- foreta en konsekvensutredning av helårig petroleumsaktivitet i de nordlige havområder fra Lofoten og nordover. Inntil en slik plan er på plass, åpnes ikke Barentshavet ytterligere for petroleumsvirksomhet.

- legge opp til en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, der hensynet til miljø, fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport vurderes samlet."

Under utarbeidelsen av Forvaltningsplanen ble det avdekket flere kunnskapshull, som gjorde det vanskelig å foreta avveiinger mellom miljø og næringshensyn. I tillegg ble også de forskningsetatene som var involvert i arbeidet utsatt et tidspress, og flere påpekte at man ikke fikk tilstrekkelig tid til å samle inn ny kunnskap om havområdene. Dette medførte at den planlagte konsekvensutredningen av helårlig petroleumsaktivitet ble omgjort til å bli en utredning av konsekvenser, da den ikke tilfredstilte statens egen lovkrav til konsekvensutredninger.

Direktoratet for Naturforvaltning skrev i et høringsbrev at "Den foreliggende utredningen, slik den framstår i dag, er utilstrekkelig som beslutningsgrunnlag. Det er nødvendig med ytterligere bearbeiding og supplering og et eget oppsummerende dokument for miljøvirkninger." Statens forurensningstilsyn (SFT) skrev at "Det er alminnelig enighet blant faginstitusjonene om at vi vet svært lite om mange av de biologiske resurssene som finnes i de nordlige havområder. (..)Det vil derfor etter SFTs vurdering, ikke være forsvarlig å åpne for videre petroleumsvirksomhet fra Lofoten og nordover før de biologiske resurssene er tilstrekkelig kartlagt." Les mer her.

Det har derfor i senere tid blitt iverksatt flere forskningsprogram for å sikre bedre kunnskap om naturverdiene i nord, blant annet en omfattende havbunnskartlegging og kartlegging av sjøfuglforekomster. MAREANO og SEAPOP

Link til forvaltningsplanen

Kilder:

Direktoratet for Naturforvaltning (DN) 01.10.2003, Utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten - Barentshavet (ULB)- høring.

Statens forurensningstilsyn (SFT) 01.10.2003, Utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten - Barentshavet (ULB). SFTs kommentarer til utredningen.

St. meld. nr 8 (2005-2006) Om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)