Norske klimagassutslipp lå i 2007 på 55,0 millioner tonn CO2-ekvivalenter[1]. Petroleumsnæringen sto i 2007 for en drøy fjerdedel av norske utslipp (14,4 mtCO2e).

Massiv økning
I 1990 lå utslippene fra petroleumssektoren på i overkant av 7,5 mtCO2e, mens de i 2007 hadde steget til 14,4 millioner tonn. Utslippene er med andre ord nesten doblet. Fra 2006 til 2007 sto Snøhvit-anlegget på Melkøya utenfor Hammerfest for en dramatisk økning i utslippene fra petroleumssektoren.
Det er økt aktivitetsnivå på sokkelen som har gitt den høye utslippsveksten. Økningen har skjedd på tross av at utslippene per produsert enhet er blitt noe redusert siden 1990[2]. Som følge av en mer moden sokkel har imidlertid utslipp per produsert enhet steget de siste årene og en slik utvikling er forventet å fortsette.
I tillegg til utslippene fra produksjon av olje og gass, står norsk petroleumsvirksomhet for betydelige utslipp når oljen og gass brennes verden over. Dette er utslipp som ikke føres på det norske utslippsregnskapet, men som Norge har store inntekter fra. Når både produksjon og bruk av norsk petroleum tas med i mer enn to prosent av de globale klimagassutslippene.
Utslippene skyldes forurensende kraftproduksjon
Norge innførte, som det første landet i verden, CO2-avgift tidlig på 1990-tallet. Denne har imidlertid ikke vært høy nok til å motvirke den enorme veksten i utslippene fra petroleumsindustrien. Utslippene fra petroleumsindustrien er fra 01.01.2008 kvotepliktige. I tillegg til kvotepris for utslipp, betaler industrien CO2-avgift slik at det samlede kostnadsnivået beløper seg til omlag 340 kroner/tonn CO2[3].
Mer enn 70 prosent av utslippene på sokkelen skyldes gassturbinene som produserer kraft til plattformene. De øvrige utslippene skyldes først og fremst fakling og utslipp fra gassterminalene på land. Utslippene fra produksjon kan begrenses ved at utslippsfri kraft land benyttes til å drive plattformen.
Prognoser for utslippene fremover
Utslippene på sokkelen er forventet å øke i årene som kommer for så å flate og reduseres etter 2012. Man regner med å nå 1990-nivå på utslippene fra petroleumssektoren rundt 2030[4]. Lavutslippsutvalgets prognoser viser utslipp fra norsk petroleumsvirksomhet på 5 mtCO2e i 2050. Prognosene for petroleumsvirksomheten har imidlertid konstant gitt for lave anslag for fremtidig petroleumsproduksjon. Et eksempel på dette er at den prognoserte totalproduksjonen av petroleum i 2010 ble oppjustert fra under 250 millioner Sm3 oljeekvivalenter i prognosene fra 2000, til nesten 300 millioner Sm3 o.e. i prognosene bare seks år senere.[5]
Oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen
Dersom nye områder åpnes for oljevirksomhet vil utslippene fra oljeindustrien øke betydelig. Selv om man åpner for oljevirksomhet i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen i 2010 vil man ikke få oljeutvinning før etter minst 10 år. Dermed vil klimagassutslippene fra en politisk beslutning i 2010 først sees på klimaregnskapet i 2020. I følge FNs klimapanel må de globale utslippene nå utslippstoppen i 2015 for å unngå farlige klimaendringer.
Enhver ny utbygging på norsk sokkel betyr en forlengelse av norsk oljevirksomhet og økt tilgang på fossil energi. Dersom det oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen tillates vil det bety at Norge i lang tid fremover vil trappe opp sin virksomhet i et havområde som så langt har vært forskånet mot utvinning av fossil energi. Dette vil bety økte klimagassutslipp, både i fra produksjonen av oljen og i fra forbruket av den fossile energien.
[1] SSB: Utslipp av klimagasser (1990-2007)
[2] OED: Fakta, Norsk petroleumsverksemd 2007.
[3] Fin: Statsbudsjettet 2007 St.prp. nr. 1
[4] OD: Petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel 2007
[5] OED+OD: Fact sheet Norwegian Petroleum Activity 2000.
OED: Fakta. Norsk petroleumsverksemd 2006.