VILLEDENDE FORENKLING AV REALITETENE

Sterke og mektige motstandere av et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, har i utallige sammenhenger fortalt oss hvor ille det vil gå med velferdsstaten dersom dette området ikke åpnes for oljeaktivitet.

Realitetene er at oljen og gassen som befinner seg fra Røst til Tromsø hverken vil kunne redde velferdsstaten vår, eller true den dersom fisk prioriteres foran olje.
 

Derfor er det nå på høy tid å sette flere spørsmålstegn ved påstandene og milliardene oljetilhengerne opererer med. Det gjør professor i finans ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, i Dagens Næringsliv 16.mai.

Han tar utgangspunkt i Siv Jensens budskap på FrPs landsmøte om at Norge vil tape 225 milliarder dersom bare Lofoten åpnes, slik AP har vedtatt. Klaus Mohn kaller dette ei villedende forenkling av realitetene i saka. I artikkelen går han grundig gjennom «tapet» på 225 milliarder. Trinn for trinn viser han hvorfor dette ikke stemmer:
- Utgiftene til leiting, utbygging og produksjon er ikke tatt med.
- Inntekter fra Lofoten, Vesterålen og Senja i gjennomsnitt ligger 25 år fram i tid.
- Staten får ca. 85% av verdiene, ikke 100%.
- Statens inntekter fra olje og gass går ikke rett inn i statsbudsjettet til skole, helse og eldreomsorg, men rett inn i oljefondet. Der gjelder handlingsregelen, som i dag anbefaler at bare 3% av avkastningen av fondet kan brukes i statsbudsjettet.

Mohn konkluderer ut fra dette med at hver og en av oss kan gå glipp av velferdstjenester eller skattelette på under 400 kr pr år. Da har han ikke tatt med eventuelle negative virkninger og tapte inntekter på fiskeri og turisme og økt risiko for natur og miljø.
Vi har altså lite å tape og alt å vinne på å holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt.


Wenche Cumming, leder
Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Lik oss på Facebook: