Storslagen begivenhet

For størstedelen av denne torsken, som gytemoden kalles skrei, er målet området ved det vakre og fasinerende øyriket Lofoten, omtrent 400 km nord for polarsirkelen. I Barentshavet har skreien brukt minst fem år på å nå voksen alder. Nå er den kjønnsmoden og sterk nok til den lange ferden fra havet langt nord inn til kysten av Norge. Skreien er torsk i sin beste alder, fylt av energi og fruktbarhet. 

Faktum er at skrei er en egen torskestamme, den norsk-arktiske, som vandrer over lange avstander og har det rene og kalde arktiske havet som oppvekstområde.
Hvert eneste år i uminnelige tider har denne naturgitte vandringen funnet sted. Først, naturligvis, til glede for de menneskene som var bosatte så langt mot nord. 

Sagaen forteller at de norske vikingene sannsynligvis var de første som gjorde skreien til handelsvare alt på 900-tallet. Betydningen og verdien av skreien kommer til uttrykk tidlig på 1100-tallet da hver fisker ble pålagt å betale Kong Øystein I Magnusson fem skrei i skatt! Ifølge sagaen lot Kongen til gjengjeld bygge en kirke og hytter til fiskerne i ett av de gamle fiskeværene i Lofoten.

Økonomisk betydning

Historikerne har også fastslått at det faktisk ble eksportert skrei, i tørket form, så tidlig som på 1100-tallet. Mye taler derfor for at skrei er den første norske eksportartikkel.

Etterhvert utviklet Lofotfisket etter skrei seg til å bli Norges viktigste sesongfiske. Tusenvis av fiskere samles hver vinter i Lofoten for å fange skrei og på den måten høste av naturens overflod. 

Det årlige innsiget av skrei har hatt stor kulturell og næringsøkonomisk betydning gjennom tidene. Sysselsettingsmessig var det et høydepunkt midt på 1800-tallet. Da jobbet over 30 000 personer, den gang Norges største arbeidsstyrke, i tilknytning til fisket i Lofoten. 

Tilreisende fiskere fra nord og sør, den gang i ro- og seilbåter, samlet seg i områdene ved og rundt øyene i Lofoten i håp om et godt fiske og et best mulig utkomme i løpet av skreisesongen, det vil si fra januar til april. 

Skulle derimot fisket slå feil – og det har skjedd mer enn en gang – var mange familier ille ute. Og det er fortsatt vanskelig å forutsi når, hvor og i hvilke mengder skreien kommer inn til kysten. Frykten for at skreien skal utebli er da også gripende beskrevet av dikterpresten Petter Dass (1647 - 1708) i hans bønn til Herren:

“Og skulde Du, Herre, forkorte din Hand 
og stænge Skrei-Torsken og Fisken fra Land, 
Da lagdes vi hastelig øde.” 

Streng kontroll

Erkjennelsen av skreiens store betydning har vært med på å utvikle fisket i Lofoten til et av verdens best organiserte og strengest regulerte fiskerier. Allerede i 1816 kom den første lovreguleringen av Lofotfisket. Et eget fiskerioppsyn fører fortsatt kontroll med fisket, og sørger for at fisket ikke starter før på et avtalt tidspunkt hver dag. 

Områdene der det blir fisket er delt opp etter hvilke fangstredskaper fiskerne bruker. Enkelte redskapstyper er totalt forbudt i Lofoten. Formålet er selvsagt å sikre en sunt voksende skreibestand til glede både for oss og våre etterkommere. 

Fiskeribegivenhet

Fortsatt er fisket etter skrei i Lofoten en av årets store fiskeribegivenheter. Båtene og bekvemmelighetene har endret seg i takt med tiden. Men fiskernes drøm om storfangst og et rikt utkomme er den samme. I 1998 ble det fanget vel 52 millioner kilo skrei i Lofoten. 

I tillegg gir skreisesongen muligheter for en kulinarisk opplevelse av de sjeldne. Folk langs norskekysten har til alle tider vist å verdsette den delikate og næringsrike maten som skreien gir. Den tradisjonelle norske tilberedningen er enkel; fisk, lever og rogn (i hver sin gryte) trekkes møre i kokende lettsaltet vann og severes med kokte poteter. Med skreidelikatessens økte utbredelse finnes det nå mange regionale og internasjonale spesialiteter basert på dette enestående faste, fine og hvite råstoffet.