Argumenter for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er unikt i verden

Dette er noen av hovedargumentene for et fortsatt oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja:

  • Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er unik i verdenssammenheng, her gyter verdens siste store torskestamme, og verdens største kaldtvannskorallrev er utenfor Røst i Lofoten.
  • Etter 15 år med kunnskapsinnhenting fraråder alle de miljøfaglige instansene petroleumsvirksomhet i dette området. 70% av fisken vi tar opp i Norskehavet og Barentshavet har sitt nøkkelområde i Lofoten, Vesterålen og Senja.
  • Konsekvensutredning er en åpningsprosess for oljeboring og dermed første steg mot leteboring. Gjennom norsk historie har konsekvensutredninger alltid ført til at nytt areal har blitt tildelt oljeindustrien.
  • En rapport fra Nærings- og Fiskeridepartementet viser mulighet for 5000 nye arbeidsplasser innen nye marine næringer, biomarin industri og reiselivsnæringen. Sammenlignet vil olje- og gassutvinning i dette området kunne gi mellom 400 og 1100 arbeidsplasser, fra Namsos til Tromsø, forutsatt ilandføring og en oljepris på 100 dollar. Det finnes allerede over 6500 fornybare arbeidsplasser innen fiskeri og reiseliv i Lofoten, Vesterålen og Senja. 
  • De mulige petroleumsforekomstene ligger på samme sted som de viktigste fiskefeltene. Kontinentalsokkelen er på sitt smaleste utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja og kan ikke sammenlignes med Nordsjøen. Her er det ikke plass til både fisk og olje.
  • Dersom ikke verdens rikeste land har råd til å la olje og gassen bli liggende – hvem har råd til det da?
  • Kun én av seks Lofotkommuner sier ja til åpning, og i forkant av stortingsvalget i 2013 sa bare tre av ti AP-velgere i Nordland ja til oljeboring i dette området.
  • Nord-Norge forvitrer ikke uten olje. Lofoten, Vesterålen og Senja opplever alle en befolkningsvekst, og Lofoten ligger over landsgjennomsnittet i tilflytting av unge mellom 20 og 40 år.

 

Unike og rike havområder

Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er unike i verdenssammenheng. Utenfor Røst ligger verdens største kaldtvannskorallrev. Korallrev er livsviktige leveområder for flere dyr og organismer som lever i havet. De omtales også som havets regnskog, både fordi de er artsrike og fordi de er verdifulle for å finne gener til marin bioprospektering. Men verdens korallrev er ikke bare vakre og livsviktige, de er også i akutt fare. I følge Zoologial Society er en tredjedel av verdens korallrev truet på grunn av forurensning.

Langs Nordlandskysten er det store sjøfuglkolonier. Hvert år kommer hundretusenvis av lundefugl til Lofot-øya Røst for å bygge rede og legge egg, og kolonien er blant fastlandseuropas største fuglekolonier. Dessverre er lundefuglen og flere andre sjøfugl i dramatisk nedgang. I følge Norsk institutt for naturforskning er bestanden av lundefugl bare en tredjedel av hva den var for 30 år siden. Sjøfugl er svært sårbar mot oljesøl. I perioder hvor de legger egg eller skifter fjær og er mange sjøfugl konsentrert på ett sted. Forskning har dokumentert at én oljedråpe er nok til å ødelegge isolasjonen i fjærdrakten til sjøfuglene.

Her gyter også verdens siste store torskestamme og flere andre viktige fiskearter som gir grunnlag for en fiskerinæring langs hele kysten. Tall fra Havforskningsinstituttet viser at 70 prosent av all fisken vi tar opp i Norskehavet og Barentshavet passerer Lofoten, Vesterålen og Senja i sine mest kritiske livsfaser. Oljevirksomhet i disse områdene vil kunne få store konsekvenser for naturverdiene her, som truede fuglearter og marine pattedyr som hval og sel og dermed for folkene som bor langs kysten og livnærerer seg av naturverdiene.

 

Ja til kunnskap - nei til konsekvensutredning

Det er tre grunner til å si nei til konsekvensutredning.

  1. En konsekvensutredning er en juridisk åpningsprosess som gir nytt areal til oljeindustrien

  2. Vi har allerede kunnskapen en konsekvensutredning vil gi

  3. Kunnskapen samlet inn gjennom forvaltningsplanen tar utgangspunkt i naturens tålegrenser

 

1. En konsekvensutredning er en juridisk åpningsprosess
Mange av oljetilhengerne sier de ønsker mer kunnskap om området, og derfor sier ja til en konsekvensutredning. Målet med en konsekvensutredning er å tildele nye arealer til oljeindustrien. Historisk har alle konsekvensutredninger på norsk sokkel ført til at nye arealer blir tildelt oljenæringen.

Den siste konsekvensutredningen som ble gjennomført i Norge var for Barentshavet sørøst. I dokumentet på regjeringens nettsider kommer det tydelig fram hvilket formål denne utredningen har. Tittelen på konsekvensutredningen er «Åpningsprosess for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst».

2. Vi har allerede kunnskapen en konsekvensutredning vil gi
Det er få havområder vi har så mye kunnskap om som havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland VI, VII og Troms 2). Siden Stoltenberg 1 regjeringen vedtok å stenge område for petroleumsvirksomhet i 2001 er det blitt gjennomført omfattende kunnskapsinnhentinger om området. Først gjennom Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten – Barentshavet (ULB) i 2004, etterfulgt av Forvaltningsplanen for Lofoten – Barentshavet i 2006, oppdateringen av Forvaltningsplanen i 2011 og Kunnskapsinnhentingen (KI) i 2012/2013 hvor både Olje- og Energidepartementet og Nærings- og Fiskeridepartementet med fler bidro.

Tilsammen har den norske stat brukt mer enn 1 milliard på å samle inn kunnskap om alt fra bunnforhold, gytevandringer, arbeidsplasser, utbyggingsmodeller og geologisk kartlegging av området. Gjennom dette arbeidet har Norsk polarinstitutt, Havforskningsinstituttet, Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og miljødirektoratet(de to sistnevnte er i ettertid slått sammen til ett direktorat) alle frarådet petroleumsaktivitet i dette området.

Mange av oljetilhengerne sier de ønsker mer kunnskap om området, og derfor sier ja til en konsekvensutredning. Kunnskapen de etterspør i en konsekvensutredning er allerede samlet inn. I Kunnskapsinnhentingen som ble gjennomført i 2012 av Olje- og energidepartementet

ble utarbeidet en egen rapport for mulige aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og en egen rapport om inntektene som vil kunne komme fra petroleumsaktivitet i dette området. Sammenligner du Kunnskapsinnhentingen fra Olje- og energidepartementet med den siste konsekvensutredningen for Barentshavet sørøst er det klart at kunnskapsinnhentingen er langt grundigere, og at den informasjonen som skal presenteres i en konsekvensutredning allerede er innhentet. Man vil dermed ikke få ny kunnskap i en konsekvensutredning.

 

3. Kunnskapen samlet inn gjennom forvaltningsplanen tar utgangspunkt i naturens tålegrenser

 

Langsiktige, fornybare arbeidsplasser – hvis vi vil

I dag er det over 6500 arbeidsplasser innenfor fiskeri og reiselivsnæring i Lofoten Vesterålen og Senja. Til tross for at oljeindustrien til stadighet sier at fiskerinæringa og oljenæringa lever i sameksistens, er beskjeden fra fiskerne en annen. I 2012 sa daværende leder i Fiskarlaget, Reidar Nilsen: «Hvis dette var et ekteskap, hadde vi tatt ut skilsmisse for lenge siden. Vi har slett ikke levd i fred og fordragelighet med oljenæringen. De tre første tiårene i oljeepoken måtte fiskerne konsekvent vike for oljeinteressene.» I en undersøkelse som Destinasjon Lofoten gjennomførte blant sine medlemsorganisasjoner i 2010 kom det fram at 92 prosent av reiselivsbedriftene i Lofoten var mot olje- og gassvirksomhet i området.

Til sammenligning vil en utbygging av åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja kunne gi mellom 400 og 1100 arbeidsplasser, fra Namsos i sør til Tromsø i nord. Dette er to scenarier som Olje- og energidepartementet presenterte i Kunnskapsinnhentingen, hvor 400 er basert på et lavt ressursestimat, mens 1100 er basert på et høyt estimat. Det er likevel viktig å understreke at det i begge disse scenariene er lagt til grunn ilandføring, og en oljepris på 100 dollar fatet.

Samtidig er det viktig å understreke at seismikkskytingen fra olje- og gassnæringa medfører betydelig konflikt. Seismikkskip har store lydkanoner, som skyter lyd mot havbunnen. Fra 2007 – 2009 ble det skutt seismikk utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i en kartleggingsundersøkelse som Oljedirektoratet gjennomførte. I 2008 opplevde fiskerne et bortfall av 2/3 av fangst som følge av seismikkskytingen, en fangstreduksjon som vedvarte i 2 måneder.

I rapporten Framtid i Nord, som ble presentert i 2013 kommer det fram at det er et betydelig potensial i eksisterende næringer i Nord-Norge. Dersom vi legger forholdene til rette kan arbeidsplassene innen nye marine næringer og biomarin industri 10 dobles frem mot 2030 dersom forholdene legges til rette for det, og reiselivsnæringen kan få en vekst på 17 prosent. Tilsammen utgjør disse to satsingene alene 5000 nye arbeidsplasser i 2030 sammenlignet med 2011.    

Klima krever handling

Det internasjonale energibyrået IEA har tidligere sagt at for å ha en 50 prosent sjanse til å nå togradersmålet må 2/3 av den oppdagede fossile energien holdes i bakken. FN har derimot beregnet at for å ha bedre sannsynlighet for å nå målet, må nærmere 80 prosent holdes i bakken. På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble verdens ledere enig om at man skal tilstrebe å stoppe temperaturøkningen på 1,5 grader, dette vil medføre at enda større andel av de fossile ressursene må bli liggende under bakken.

De totale CO2-utslippene i Norge var i 2014 på 44 millioner tonn, utslippene fra produksjon av norsk olje og gass stod for omlag 30 prosent av dette, totalt 14 millioner tonn CO2. Men når den norske oljen og gassen brennes i utlandet fører det til utslipp på 450 millioner tonn CO2, omlag 10 ganger våre egne utslipp. SSB har tidligere sett på hvilke konsekvenser det vil få om Norge lar en større andel av oljen sin ligge, og har kommet fram til at én prosent lavere oljeutvinning i Norge vil føre til reduksjon av 1 million tonn CO2 globalt. Det burde derfor være selvsagt at svaret etter klimatoppmøtet i Paris ikke er å åpne nye områder, som attpåtil er blant verdens mest unike havområder.  

 

Folket sier nei til oljeboring

I 2010 sa kun én Lofotkommune nei til oljeboring i dette området, i 2016 er bildet snudd på hodet og det er i dag kun én Lofotkommune som sier ja til å åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for petroleumsvirksomhet. Flere av kommunestyrene i Vesterålen og Senja har ikke behandlet saken, og etter kommunevalget i 2015 er det ventet at når saken kommer opp i de nye kommunestyrene er det flere som vil si nei til å åpne havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for petroleumsvirksomhet.

På en rekke meningsmålinger som NRK har gjennomført de siste 10 årene kommer det og fram at flertallet i befolkningen ikke ønsker oljeboring i dette området. I forkant av stortingsvalget i 2013 fikk NRK også gjennomført en undersøkelse som viste at det blant Arbeiderpartiet sine velgere i Nordland er et flertall mot oljeboring i dette området. Da sa 46,1 prosent at de var mot oljeboring, 34,4 prosent var tilhengere av det, mens 19,5 prosent ikke hadde noen klar oppfatning.

 

Nord-Norge går så det suser

I 2010 sa Ørjan Robertsen, leder av LoVe Petro at uten olje vil Lofoten forvitre. Bildet om at Nord-Norge er avhengig av olje for å utvikle seg er i ferd med å bli drastisk endret. Nå forventes nordnorsk eksport å øke med 7 prosent, sammenlignet med et landsgjennomsnitt på 1 prosent. Nordnorske overnattingsbedrifter hadde fra 2013-2014 en økning på 8 prosent, og det er en stor søknadsvekst ved Nord Universitet og Universitetet i Tromsø gjennom de siste årene. I tillegg er arbeidsledigheten i nord lavere enn den er i resten av landet, mye av dette er nettopp takket være at vi ikke er så avhengig av oljeindustrien. Fra 2013 – 2014 hadde Nord-Norge 1,7 prosent vekst i antall sysselsatte, sammenlignet med et landsgjennomsnitt på 1 prosent.

I Index Nordland sin rapport fra 2015 kom det fram at Lofoten ligger over landsgjennomsnittet i tilflytting av unge mellom 20 og 40 år, fra 2010 til 2015. I tillegg er det i Lofoten, Vesterålen og Senja en vekst i antall innbyggere de siste 10 årene. Samtlige av dem så befolkningsnedgang fram mot 2009, men etter dette har trenden snudd, og det er nå befolkningsvekst i Lofoten, Vesterålen og Senja.

 

 

 

 

 

 


http://www.miljodirektoratet.no/no/Havforum/Forside/Rapporter/Barentshavet-og-Lofoten/

https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/olje-og-gass/kunnskapsinnhenting-og-konsekvensutredning/kunnskapsinnhenting---nordostlige-norske/id742580/   

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/Sluttrapport-Framtid-i-nord/id756393/

https://www.regjeringen.no/contentassets/29461d16d87c47d19805236bca9978b3/sektoranalyse_for_de_marine_naeringer_i_nord-norge.pdf

https://www.regjeringen.no/contentassets/29461d16d87c47d19805236bca9978b3/sektoranalyse_av_reiselivsnaeringen_redusert_pdf.pdf

http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2013/mars/hovedare_for_norsk_fiskerekruttering/nb-no

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/oed/pdf_filer/brosjyrer/y-0121bhele_links.pdf

Lik oss på Facebook: