Medlemsseminar om fiskeri og olje

Magnus Eilertsen, kystfisker fra Værøy og for tiden student i Tromsø, ga oss en historisk gjennomgang av lofotfisket. Edmond Hansen, havforsker på Polarinstituttet og fisker på deltid, forklarte grundig hvorfor fiskerne generelt er mot den påtenkte oljevirksomheten. Paul Jensen, leder i Norges kystfiskarlag, fortalte om egne erfaringer med virkningene av seismikkskyting. Han gikk også inn på det som Oljedirektoratet kaller en god dialog med fiskerne.  

Styreleder for Folkeaksjonen, Gaute Wahl, hadde tatt turen til Tromsø, og han åpnet seminaret med å rose lokallaget for dette initiativet.

Lofotfisket

Første foredragsholder var Magnus Eilertsen. Han påpekte at lofotfisket hadde eksistert i minst tusen år, kanskje så mye som tre tusen. Han slo videre fast at Lofoten og Vesterålen er det viktigste gyteområdet for den norsk-arktiske torskestammen, og at dette, sammen med gunstige tørkeforhold er bakgrunnen for at tørrfisk fra Lofoten var Norges desidert viktigste eksportartikkel allerede på 1000-tallet. Fra 1300-tallet sto fisken for 80 prosent av Norges totale eksport, og tørrfisk var et viktig fundament for Bergens byvekst.

Eilertsen gikk også gjennom de viktigste redskapstypene i lofotfisket, og han la stor vekt på at arealkonflikter har vært og er et problem under fisket. der de ulike brukstypene kan kollidere med hverandre. Fisken gyter konsentrert, og sokkelen er smal. Lofotoppsynet er derfor satt til å holde orden på de helt nødvendige kjørereglene for lofotfisket For eksempel er fiske med not forbudt - det er rett og slett for effektivt.

Eilertsen kommenterte også nedgangen i antall fartøy og fiskere på grunn av effektivisering og kvotepolitikk. Det er vanskelig å starte opp som fisker. Kvoter må kjøpes, ikke bare båt, og byene trekker ungdom til seg. Men han trakk også fram mange lyspunkter ved fiskeryrket. Ungdom kan tjene gode penger som mannskap, det er lange friperioder mellom sesongene, og fisket har et stort potensiale ved det å høste av fornybare ressurser. Dessuten la han vekt på de stolte tradisjonene og de krevende utfordringene ved å være fisker. "Svartmaling tjener ingen", påpekte han.

Innlederne, fra venstre Paul Jensen, Magnus Eilertsen og Edmond Hansen

 - Nei til olje er ikke romantikk

Edmond Hansen sluttet seg til det som Eilertsen hadde sagt, og konstaterte at det han hadde sagt om lofotfisket også gjaldt for Vesterålen, Senja og hele Troms. Men hvorfor er kystfiskerne så sterkt imot oljeutvinning på sokkelen?

Hansen slo fast at sokkelen utenfor Nord-Norge er smal, mye smalere enn på Vestlandet. Det vil derfor uunngåelig oppstå arealkonflikter, særlig i forbindelse med seismikkskyting. I Nord-Norge drives det et kystnært fiske med relativt små båter. Tidvis er sokkelen "svart av bruk". En sameksistens med oljeindustrien blir dermed vanskelig.

Han henviste til oljeindustriens påstand om at seismikkens effekt på fiskefangsten er minimal. Men hvorfor ble da fiskerne betalt for å holde seg på land sommeren 2009? Og seismikkfartøyet holdt seg unna fiskebåtene. Likevel gikk seifangsten ned med 45 prosent fra året før. Hansen redegjorde for at seismikkskyting skremmer bort fisken i en sone på 18 nautiske mil. Konsekvensene for fisk på gytevandring vil være åpenbare.

En annen grunn til å være mot petroleumsaktivitet er ifølge Hansen risikoen for oljeutslipp i gyteområdene. Han slo fast at havområdene det dreier seg om ikke bare er gyteområde for skreien, men også for hyse, sei, blåkveite, uer og sild. Men hvor stor er da risikoen for et utslipp? Hansen viste hva som ligger i begrepet "risiko": Risiko = sannsynlighet x konsekvens. Man kan altså leve med stor sannsynlighet for utslipp hvis konsekvensene er små. I dette tilfellet er risikoen muligens liten, men konsekvensene kan bli store: opptil en hel årsklasse med yngel kan dø. Argumentet fra oljebransen om at oljen er av en slik kvalitet at halvparten vil fordampe og resten vil brytes ned i sjøen og "forsvinne", trenger vel ingen kommentar.

Hansen drøftet også fiskerienes stilling i dag. Det er en kjensgjerning at fiskerienes relative betydning i Nord-Norge går ned. Tallet på sjarker har gått ned fra 25000 til 7000 fra 1960 til i dag. Det er tilsammen ca. 5000 fiskere i Nordland og Troms i dag. Dette utgjør tross alt 5000 arbeidsplasser. I tillegg kommer ringvirkningene: fiskebrukene, utstyrsleverandører, butikker osv. Det dreier seg om flere tusen arbeidsplasser knyttet til fiskeriene, og de danner fremdeles ryggraden for bosetting i Nord-Norge.

Edmond Hansen refererte til at oljemotstanderne, og særlig fiskerne, blir karakterisert som romantikere, som vil ha landsdelen som museum. Han slo tilbake med å hevde at kystfisket leverer kvalitetsprodukter. Det er det mest miljøvennlige og bærekraftige fisket, da det høster av en evigvarende ressurs. Kystfisket er den delen av næringa som bruker minst drivstoff pr. kilo fisk. Det er samfunnsøkonomisk svært lønnsomt. Det skaffer mange arbeidsplasser på land og er ennå relativt lite kapitalkrevende. Nei til olje er altså ikke romantikk, men fremtidsrettet næringsutvikling, slo Hansen fast til slutt.

Paul Jensen fortalte i sitt foredrag om erfaringene med ti års dialog med Oljedirektoratet, en dialog som OD karakteriserer som god. Jensen viste et kart over fiskefelt på Troms II, som han hadde lagt ned mye arbeid i, som medlem av en arbeidsgruppe i OD. Dette betydelige arbeidet, finansiert av organisasjonen, var bare parkert på sidelinja i OD. Han mente dette var symptomatisk for "dialogen" med OD. "Ingen tar hensyn til våre erfaringer", sa han.

Store næringskonflikter

Jensen hadde ifølge egne utsagn et svært negativt syn på seismikk, basert på egne opplevelser. Han ga et eksempel fra Svensgrunnen: Han skulle sette line. Det var mye fisk der, med svære utslag på ekkoloddet. Men ved trekking var lina tom. Forklaring: To timer før setting begynte de å skyte seismikk, 28 nautiske mil fra fiskefeltet. Han mente fisken ble skremt bort av seismikk. I den forbindelse  viste han til at det var mye mer fisk inne i fjordene enn før og mindre lenger ut på de tradisjonelle feltene. Han stilte også spørsmålet om seismikk kunne være forklaring på bestandskollapsen i Nordsjøen. Fiskebestandene har vært i kontinuerlig nedgang der, og overfiske har fått skylda. Men seismikk har aldri vært nevnt som mulig årsak.

Jensen var altså svært negativt innstilt til seismikk, og han kunne vanskelig se for seg oljevirksomhet hos oss uten arealkonflikter. Han stilte spørsmål ved om det overhodet burde skytes seismikk i et område som ikke er åpnet for oljevirksomhet.

Han påpekte også at fiskerne nok kunne kjøpes fri fra havet, men hva med resten av næringa? Ringvirkningene er betydelige. Lokalkunnskap er grunnlaget for kystfisket, og den er vanskelig å reetablere hvis den går tapt. Ti års avbrudd kan være dramatisk. Jensen henviste her til Amoco Cadiz-forliset utenfor Bretagne, som ødela hele kystfisket, et fiske som var betydelig midre enn det nordnorske. Fisket i Bretagne har aldri klart å ta seg inn igjen etter denne katastrofen.

Dette faktum har klar adresse til oljeverberedskapen i Norge. Det skal etter sigende være verdens beste. Det er likevel ikke effektivt i vind sterkere enn frisk bris, noe det ifølge Jensen er 60 - 70 prosent av tida hos oss.

Han avsluttet med nok en bemerkning til den "gode" dialogen med Oljedirektoratet. Han fortalte at han ofte ble invitert til interne møter, men aldri til åpne møter i store forsamlinger. "De vil høre på hva vi har å si, for å konstruere motargumenter mot fiskerne. De prøver å svekke vår troverdighet ved å påstå det motsatte av oss, gang på gang".