Konsekvensutredning

En konsekvensutredning av oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er første skritt mot oljeutvinning. Det skriver Elisabeth Sæther, fagrådgiver i Bellona og medlem i Folkeaksjonen. Kronikken står på trykk i dagens Fiskeribladet Fiskaren.

Bellona er for å få mer kunnskap om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, men i mot å starte en konsekvensutredning. Spørsmålet er et ja eller nei til oljeboring i de sårbare havområdene. Der svarer Bellona tydelig nei.

Bellona er en sterk motstander av den etter hvert mye omtalte konsekvensutredningen, og av og til kan det kanskje høres ut som om at Bellona er motstander av mer kunnskap om oljeboring i nord. Det er ikke tilfelle. Statoil derimot har på sin side erklært at det viktigste vedtaket politikerne kan gjøre for dem, er å gjennomføre en konsekvensutredning for oljeboring utenfor Lofoten, fordi de trenger å lære mer. Hvordan kan man være motstander av dette? Det er forvirringen rundt forskjellen på en forvaltningsplan og ei konsekvensutredning, forskjellen på kunnskap og kunnskap som nå tåkelegger debatten. Og det har oljenæringen alt å tjene på.

Jeg vil også vite mer om konsekvensene av eventuell oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Jeg er sikker på at mer kunnskap bare vil vise oss det vi allerede vet, nemlig at disse områdene er for sårbare til å bedrive oljeboring i. Så nei, jeg er ikke redd for mer kunnskap om oljeboring i nord. Men for meg er det ikke likegyldig hvordan kunnskapsinnhentingen skjer.

Det Statoil ønsker er å sette i gang en åpningsprosess for oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. For å gjøre dette må man følge norsk petroleumslovgivning som pålegger staten å gjennomføre en konsekvensutredning for oljeboring i de aktuelle havområdene. Det Bellona ønsker er at vi fortsetter kunnskapsinnhentingen som til i dag har pågått under den såkalte Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Både oljetilhengernes konsekvensutredning og havforskernes kunnskapsinnhenting vil i stor grad finne de samme fakta, samme data og gi oss den samme kunnskapen. Kunnskapsinnhentingen som pågår under forvaltningsplanen vurderer effektiviteten i dagens oljevern hvis det skulle skje et oljesøl utenfor Vesterålen. Den vurderer kunnskapshull vi har om konsekvensene av et oljesøl i naturen. Den vurderer til og med hvor mye olje og gassreserver det eksisterer under havbunnen. Så hva er egentlig forskjellen for Bellona? Jo, hvis man først iverksetter en konsekvensutredning har man satt startskuddet for en åpningsprosess for oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Alle vet at det er vanskeligere å trekke seg fra stafetten når du først har løpt den første etappen. Det har i norsk oljehistorie aldri blitt iverksatt en konsekvensutredning uten at dette har ført til mer oljeboring. Hvis man går til det skrittet å starte en såkalt konsekvensutredning så bør man være sikker på at fiskerinæringa i regionen og miljøfaglig kunnskap viser at vi tåler en oljeplattform utenfor Lofoten og Vesterålen og alt som følger med.

Mange har latt seg forvirre av forskjellen på å innhente kunnskap og å lage ei konsekvensutredning. Det er farlig, for ingen oljemotstander bør støtte ei konsekvensutredning som vil føre oss nærmere oljeboring. I dag er det ingen miljøfaglig eller fiskerifaglig kunnskap som sier at oljeboring er trygt utenfor Lofoten og Vesterålen. Så lenge dette er realitetene vil det være svært uklokt å sette i gang en åpningsprosess for oljeboring i et av våre mest verdifulle og sårbare fiskeriområder.

Jeg håper at vi fram mot regjeringens beslutning i 2010 vil ta tyren ved hornene og diskutere sakens kjerne; for eller mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er det beslutningen handler om.