Seismikk skremmer fisk og dreper store mengder plankton

Nylig utførte oljeselskapene omfattende seismiske undersøkelser i Barentshavet og Norskehavet. Dette utløste nok en gang store protester blant lokale fiskere fordi de mente at viktige fiskeslag som sei og blåkveite ble skremt av seismikken.

Av Roar Jørgensen, Senja lokallag av folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

At fisk unnviker støy er gammelt nytt. Dette er noe fiskere har kjent til i generasjoner. Avdøde professor Kjell Olsen, som kom fra en familie med notfiskere i Havøysund, viste allerede på 1970-tallet at fisk i stim som sild og sei kan unnvike støy som ligger 15-20 dB over hørselsterskelen. Dette ble blant annet undersøkt videre for sildestimer av engelske forskere på 1980-tallet.

Kjell Olsen jobbet mye med å dokumentere at fisk under gitte forutsetninger unnviker støyen fra fartøyer. Lydkildenivået 1 m fra propellen til fiskefartøy ligger gjerne på 170-180 dB. Jeg var en av studentene til Kjell Olsen gjennom en årrekke. Da vi i 2004 gjorde forsøk for Forsvarets Forskningsinstitutt fikk vi igjen bekreftet at små sild på 5 cm fant sonarpulser (1.5 kHz) på 180 dB og høyere ubehagelig og reagerte kraftig på disse. 180 dB er også nivået på sonarpulsene som den amerikanske marinen prøver å unngå å eksponere hval for.

Desibelskalaen er logaritmisk. Når seismikkbåtenes luftkanonfelt fyrer av lydpulser på rundt 260 dB (s 138 i «Marine Mammals and Noise», Richardson m. fl. 1995) er dette 100 millioner ganger høyere intensitet enn ved 180 dB. Vanvittig kraftig, et slags havdypets tungrock ganger tusen. Det er derfor ikke overraskende at Havforskningsinstituttet i 1993 fant at torsk og hyse rømte for livet bort fra seismikkskytingen på Nordkappbanken. Resultatene fra senere forsøk på bankene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja var mer uklare. Dette anser oljebransjen som et slags grønt lys til å ture på. Ikke mye «Føre var» der i gården.

Oljeselskapene føler seg likevel tryggest når de kan finansiere forskning basert på data-modeller der man lager et slags gigantisk «Minecraft» over sokkelen der man styrer alle faktorer og kan få ut f.eks. resultater for konsekvensene av oljeutslipp ved ulike utslipps- og værscenarioer. Denne type forskning har generert for eksempel prosjektet SYMBIOSES. Jeg tok kontakt med prosjektlederen ved Akvaplan Niva. Jeg ønsket å vite hvilken rutestørrelse de bruker i deres «Sokkel-Minecraft», men fikk aldri noe svar. Har fått vite det senere ad omveier at rutestørrelsen er 2 km. Greit å kjenne til forutsetningene når man som utenforstående prøver å trenge inn bak Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass sin predikantretorikk om at vi «Må tro på Akvaplan Niva, Universitetet i Tromsø, SINTEF og Havforskningsinstituttet!».

Man vet at fisk kan bli drept av lydtrykket fra undervannseksplosjoner. Det har lenge vært diskutert om fisk tar skade av lydtrykket fra luftkanonene som slepes etter seismikkfartøyene. Både Havforskningsinstituttet og Oljenæringa har lagt stor vekt på forsøk som ble gjort på 1990-tallet. De viste svært små skadeeffekter på larver og yngel av fisk utenfor 5 m avstand. En faktor som man skal ha i bakhodet er at resultatene fra disse forsøkene er ubrukelige med hensyn på sild og sei. De hadde alt for høy dødelighet for sei og sild både i grupper eksponert for seismikk og i kontrollgruppene man sammenlignet med. Da ender man som oftest som forsker opp med en konklusjon om at det «er ingen påviselig effekt». De gjorde ingen forsøk med lodde, den viktigste stimfisken i Barentshavet.

Det kan også være andre typer skader. I Australia har de vist at støyen fra seismikken kan skade hørselen til fisk. Et forskerteam i Australia har nettopp publisert en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Nature der de viser at lydtrykket fra luftkanonene som slepes etter seismikkskipene dreper store menger dyreplankton helt ut til 1,2 km fra luftkanonene. Dyreplankton er livsviktig som mat for fiskeyngel av alle fiskeslag og pelagisk fisk som sild og lodde. Forskerne konkluderer med at produksjonen i økosystemer kan ta skade av seismikkskytingen. Dette kan igjen føre til mindre mat til oss og dyrene i havet.