Arbeiderpartiet: Miljøparti eller sinke?

I 2001 beordret Siri Bjerke, miljøvernminister fra Arbeiderpartiet, leteriggen som var på vei til Røst i Lofoten om å snu. På Arbeiderpartiets landsmøte i dag, nærmere 16 år senere, forsøker Jonas Gahr Støre å definere Røst ut av Lofoten. Slik vil de åpne området for oljevirksomhet og kalle det et kompromiss. 

Av: Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom og Wenche Cumming, leder i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Det har aldri skjedd før, verken før eller senere, at en norsk miljøvernminister har avsluttet en leteboring før den i det hele tatt startet. Men det skjedde i 2001 utenfor Røst, utenfor Lofoten. Og det er ikke så rart at det var akkurat her norsk miljøhistorie ble skrevet. For havområdet utenfor Røst er unikt i verdenssammenheng.

Her finner vi verdens største kaldtvannskorallrev, Røstrevet. Det er 35 kilometer langt og 3 kilometer bredt, og det finnes ikke maken noe annet sted i verden. 15 kilometer fra de antatte olje- og gassreservene utenfor Lofoten finner vi de største sjøfuglkoloniene på Røst, med krykkje, lunde og alkefugl. Og ikke minst er det her vi finner fisken. Verdens siste store torskebestand, men også sei, hyse, sild og blåkveite. I 2014 ble det ilandført fisk til en verdi av 162,4 millioner kroner, bare på Røst. Og de siste 15 årene har det vært et eventyrlig fiske på fiskefeltene på Røsthavet og Røstbankene.  

Silje Ask Lundberg

Det er dette området Jonas Gahr Støre nå vil åpne for olje- og gassvirksomhet. Ved å si ja til å opprette en nasjonalpark på land, og ved å opprette noen petroleumsfrie soner i områder hvor det ikke finnes petroleumsressurser, så forsøker altså Støre å forkle dette som et kompromiss. Samtidig forsøker han å definere Røst ut av Lofoten, gjennom påstander som “dette området ligger lengst fra selve Lofoten-området”. Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik har i flere debatter til og med påstått at det allerede er olje- og gassaktivitet her, en påstand hun senere måtte tilbakevise.

Arbeiderpartiets ordfører på Røst, Tor Arne Andreassen, sa følgende om «kompromisset» til Støre: «Jeg registrerer at komiteen ikke regner Værøy og Røst som en del av Lofoten, men stopper på Å. Slik forslaget ligger åpner det for oljeaktivitet helt inn i fjæresteinene ved Røst og Værøy. Hvordan vil markedene, som tørrfiskmarkedet, reagere på at det åpnes for oljevirksomhet i matfatet? Jeg frykter at renommeet til hele Lofoten får en knekk.»

Wenche Cumming

Forslaget fra Jonas Gahr Støre er nemlig alt annet enn et kompromiss. Med dette forslaget har Støre gitt oljeindustrien akkurat det området de har sikla etter i flere tiår, og dersom området utenfor Lofoten blir åpnet for oljevirksomhet, står områdene utenfor Vesterålen og Senja for tur. For det er dette som er den «skrittvise tilnærmingen» til Jonas Gahr Støres Arbeiderparti. Får de åpnet én del, vil de bruker det som en brekkstang for å åpne enda flere nye områder, slik historien har vist oss i Barentshavet.

Dersom fylkeslag som tidligere har sagt nei til åpning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja nå lar seg lokke av at Vestfjorden skal vernes mot petroleumsvirksomhet, godtar de, de 30 sølvpengene til Støre. Å verne Vestfjorden mot oljevirksomhet er like symbolsk som å skulle verne oslofjorden mot oljevirksomhet. Og det er vel nettopp derfor Støre foreslår det.

Ingrid Skjoldvær

I dag står det hundrevis av forkjempere for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja utenfor Arbeiderpartiets landsmøte. Vår oppfordring til alle miljøstemmene som finnes i Arbeiderpartiet, og som det bare har blitt flere av de siste årene, blir derfor: Vi trenger at dere nå, mer enn noen gang før, kjemper for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi trenger at dere ikke glemmer hva det var Siri Bjerke gjorde for snart 16 år siden. Vi trenger at dere ikke lar dere lure til å tro at dette er områder som er langt fra fiskebankene utenfor Lofoten, for det er nettopp de fiskerike områdene med de umistelige naturverdiene vi nå står i fare for å miste. Vi trenger at dere sier nei til Støres sølvpenger.

Dersom Arbeiderpartiet ender opp med å gå inn for at havområdet utenfor Røst åpnes for oljevirksomhet vil de få nøyaktig samme stempel som i valgkampen for fire år siden – som et parti som svikter både miljøet og fisken. Et parti som vil åpne hele eller deler av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for petroleumsvirksomhet vil aldri være et parti man kan regne med i miljøpolitikken. Arbeiderpartiet har nå en gylden mulighet til å vise at de tar de entydige advarslene fra havforskere, miljøekspertise og fiskeriorganisasjoner på alvor.  Det betyr nei til oljevirksomhet og konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Kun ved å ta et slikt standpunkt kan Arbeiderpartiet unngå stempelet som sinke i miljøpolitikken.