Etter høstens valg er Vågan-ordfører Eivind Holst den eneste Lofoten-ordføreren som arbeider for konsekvensutredning. Men han innrømmer at han har sluttet å arbeide aktivt for det. FOTO: MONICA LARSEN VEGSTEIN

Nå står han helt aleine

I 2011 åpnet fem av seks Lofoten-kommuner for olje. Etter høstens valg sier bare én av seks ja til konsekvensutredning.

Aldri før har oljetilhengerne i Lofoten vært færre. Situasjonen er på få år snudd på hodet:

  • I 2011 sa bare én av seks kommuner i Lofoten nei til konsekvensutredning.
  • Etter høstens lokalvalg sier én av seks kommuner ja.

Selv Lofotens eneste ja-ordfører innrømmer at han ikke brenner for oljesaken lenger.
– Jeg driver ikke noen aktiv lobbyvirksomhet for den saken, sier Eivind Holst (H).

Han er ordfører i Vågan, den eneste kommunen i Lofoten som fortsatt ønsker konsekvensutredning.

«Det spiller garantert en rolle at vi ser på oljevirksomhet som mindre profitabelt»

Eivind Holst, ordfører i Vågan

Lunken stemning

Han tror de siste års krise i oljebransjen har tæret på entusiasmen til oljetilhengerne.

– Det spiller garantert en rolle at vi ser på oljevirksomhet som mindre profitabelt. I tillegg snakker stadig flere om at noe av oljen må bli liggende på havets bunn for å redde klimaet. Hvis noe skal bli liggende, er det enkelt å si at Lofoten kan være et slikt sted.

– Det høres ut som om du lever godt med at det ikke blir oljevirksomhet?

– Ja, per nå gjør jeg det. Utredninger viser at oljevirksomhet vil gi 400 til 500 nye arbeidsplasser for Lofoten. Andre ting, for eksempel ny flyplass, vil bety mye mer, sier han.

– Slik taler altså en oljetilhenger.

– Joda, men dette er lokale perspektiver. For Norge som nasjon vil petroleumsressursene utenfor Lofoten kunne bety inntekter i tusenmilliardersklassen.

Vestvågøy, som er Lofotens mest folkerike kommune, er den siste i rekka som legger bort et tidligere ja-vedtak.

Ap, SV, KrF, Sp, Venstre og MDG har etter valget utarbeidet en samarbeidsavtale i kommunen, melder Lofotposten. Der er partiene enige om å ikke ta opp spørsmålet om konsekvensutredning de neste fire årene.

 

Sterke kort i 2017

Konsekvensutredning innebærer et program for å vurdere effekten av oljevirksomhet. Ettersom utredningen er juridisk påkrevd for å starte oljeleiting, regnes konsekvensutredning i praksis som en åpning for oljevirksomhet.

En av dem som jubler over den voksende oljemotstanden i Lofoten er Bente Kristine Lorentzen. Hun leder Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

– Oljetilhengerne har blitt stadig færre og mindre aktive. Vi har jobbet hardt over lang tid med denne saken, og nå ser vi resultatene, sier hun.

– Er kampen om olje i Lofoten vunnet?

– Ja og nei. Vi har kommet utrolig langt, men saken kommer opp på nytt i 2017. Da må vi være klare igjen.

Høyre, Frp, Venstre og KrF ble etter stortingsvalget i 2013 enige om at Lofoten og Vesterålen skal vernes for oljevirksomhet fram til 2017. Når spørsmålet kommer opp på ny etter neste stortingsvalg, vil altså motstanden blant lokalpolitikerne i Lofoten være langt større enn i 2013. Det har ikke så stor betydning, tror Vågan-ordfører Holst.

– Før stortingsvalget i 2013 var fem av seks ordførere i Lofoten for konsekvensutredning. Men begge regjeringsalternativene sa likevel nei. Nå er det lokalt flertall mot, og da det kan det jo hende de sentrale politikerne sier ja neste gang de får sjansen, sier Holst og ler godt.


FAKTA Oljeleiting i Lofoten? 

  • I Vestvågøy er Ap, Sp, SV, KrF, Venstre og MDG enige om å la spørsmålet om konsekvensutredning ligge fram til 2019. Tidligere sa kommunen ja.
  • Vågan kommune sa i 2010 ja til konsekvensutredning og har ikke behandlet saken siden.
  • Flakstad, Moskenes, Værøy og Røst gikk alle imot konsekvensutredning før kommunevalget. Ingen har snudd etter høstens valg.
  • Konsekvensutredning er et program som vurderer effekten av oljevirksomhet i et område. Konsekvensutredning kreves for at et område kan åpnes for oljeleting.