Foto: Bo Eide

Svar til Fellesforbundet

Fellesforbundet i Nordre Nordland og Sør- Troms krever i sitt innlegg i Lofotposten 11. mai at det settes i gang en åpningsprosess for petroleumsvirksomhet for havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Argumentasjonen er velkjent men fortsatt preget av påstander som ikke kan stå uimotsagt.

Fellesforbundet innleder med å hevde at alle som er for et oljefritt Lofoten, Vesterålen
og Senja “demoniserer oljeindustri som symbol på verdens undergang”  . Det er jo en
drøy påstand som bare egner seg til å sette et lavmål for standarden for debatten i en
av vår tids viktigste nærings og miljøsak.

Fellesforbundet krever konsekvensutredning som i realiteten er å sette i gang en
åpningsprosess fordi de vil ha kunnskap. Det finnes sannsynligvis ingen havområder vi
vet så mye som de utenfor LoVeSe. Gjennom forvaltningsplan og kunnskapsinnhentinger har vi kunnskap som langt overgår de man etterspør i en konsekvensutredning. Hva slags kunnskap er det egentlig fellesforbundet mener vi mangler? Eller er det kunnskap i de over 90 rapportene som er utarbeidet man ikke liker?

Videre hevdes det at historien viser at sameksistens mellom petroleumsvirksomhet og
fiskeri er helt uproblematisk. Dette er ikke tilfelle. Det har vært store utfordringer knyttet
til oljevirksomheten i Nordsjøen. Torskebestanden er blant annet kraftig redusert siden
60 tallet. Det her det selvfølgelig flere årsaker til, men vi kan ikke se bort fra konsekvensene av utslipp og seismikkskyting i forbindelse med oljeleting og produksjon. Folkeaksjonen støtter seg i dette spørsmålet til et samlet miljøforvaltning, og til fiskerne gjennom deres organisasjoner. Seismikkskyting er et betydelig problem.. Det er dokumentert fra norsk forskning skremmeeffekt for fisk, skader på hørsel og neddreping av plankton og fiskelarver. Seismikkskyting er ikke noe man gjør seg ferdig med i letefasen en gang for alle. For å kartlegge reservoaret må det skytes gjennom hele feltets levetid. Det er åpenbart at dette gjør sameksistens på det svært begrensede arealet utenfor LoVeSe umulig.

Fellesforbundet hevder havområdene våre ikke er sårbare, men derimot robuste, og henviser til fiskeriaktivitet gjennom alle år ikke har vært noen utfordring. Havforskningsinstituttet beskriver i en artikkel havområdene utenfor LoVeSe som våre viktigste og mest sårbare. Det vises til hvor finstemt samspillet må være under vårblomstringen i havet for vellykkede årsklasser. Skades raudåta er det ikke mat tilgjengelig hor sultene skreilarver i en kritisk fase. En god årsklasse av skrei kan gi godt
fiske i mange år. Man må da spørre hvilke forskning bygger Fellesforbundet på når de hevder at havområdene er særlig robuste.

Utsiktene for tusenvis av arbeidsplasser i regionen med oljevirksomhet er betydelig
svekket. Med stor usikkerhet rundt lønnsomheten til oljevirksomhet i nord er det på tide
å legge bort kravet om å åpne disse områdene for petroleumsvirksomhet. Det eneste vi
risikerer å sitter igjen med her hos er risikoen for en svekket kystfiskenæring, forurensning fra små og store utslipp og tapt omdømme i naturbaserte næringer. Likevel krever Fellesforbundet oljevirksomhet fordi Nord-Norge trenger petroleumsrettet næringsmiljø i framtiden. Folkeaksjonen mener næringsmiljøet i regionen i framtiden må være basert på bærekraftige næringer. Det vil si videreutvikling av tradisjonelle næringer. Satse på nye havmiljøbaserte næringer. Utnytte vår rene
kraftproduksjon til industriell teknologiutvikling for å imøtekomme klimautfordringene. Det fisket som foregår i Lofoten, Vesterålen og Senja representerer verdens mest miljøvennlige matproduksjon. Det må vi verne om.


LEVE HAVET
Odd Arne Sandberg, Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja