En av årets mest dramatiske hendelser på norsk sokkel - en stor gasslekkasje, som ifølge Statoil kunne resultert i en storulykke, skjedde på Gudrun-plattformen i begynnelsen av februar. En drøy måned tidligere besøkte ordførerne fra Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg Statoil-plattformen. Foto: Frode Refvem, Stavanger Aftenblad

Statoil hårsbredd fra storulykke på Gudrun

Statoil var veldig nær en storulykke med tap av liv på Gudrun-feltet i februar i fjor, ifølge Petroleumstilsynets gransking. - Bekymringsfullt at Statoil mangler evne og vilje til å lære, mener Roy Erling Furre i Safe.

Bli medlem i Folkeaksjonen!

Det viktigste du kan gjøre er å støtte Folkeaksjonen ved å bli medlem. Da støtter du arbeidet vårt både politisk og økonomisk.
- Det er veldig bekymringsfullt at Petroleumstilsynet (Ptil) avdekker at Statoil har en organisering som er et sikkerhetsproblem. Statoil har flere ganger tidligere fått påpekt manglede evne og vilje til å lære av hendelser, sier HMS-ansvarlig Roy Erling Furre i fagforeningen Safe til Aftenbladet.

Ved marginalt andre forhold kunne Statoil fått en storulykke med tap av liv, store materielle skader og konsekvenser for marimt miljø da en lekkasje oppsto på Gudrun-plattformen i 18. februar i fjor. Det viser granskingen til Ptil.

«Granskingen har identifisert alvorlige brudd på regelverket,» skriver Ptil i en melding.

Snakket ikke nok sammen

I et brev til Statoil skriver tilsynet at gasslekkasjen demonstrerer at samhandlingen både internt i Statoil og mellom Statoil og sentrale entreprenører ikke har fungert etter hensikten. Blant annet har ikke sterke vibrasjoner, støy og svikt i en ventil blitt risikovurdert, ifølge granskingsrapporten.

- Det er bekymringsfullt at det har vært et for dårlig fagmiljø ute på plattformen, at det har vært lagt opp til at landorganisasjonen skal ta avgjørelser. Det reagerer jeg på, sier Furre.

Spørsmålet er om arbeiderne ute på plattformen burde oppdaget signalene som varsel om fare.

- Jeg forstår rapporten slik at vibrasjonene var et varsel om at noe var galt, og at det skulle vært avdekket av fagfolkene ute på plattformen, sier Furre.

Han vil vite om svakhetene som er avdekket gjelder for hele Statoils organisajon, ikke bare på Gudrun, og krever full gjennomgang.

Avvikene:

  • Svakheter ved Statoils ivaretakelse av ansvar: I utbyggingsprosjektet ble ikke viktige driftserfaringer overført fra Statoil til engineeringselskap som grunnlag for design.
  • Mangler ved informasjonshåndtering og kompetanse: Statoil ivaretok ikke sitt ansvar på en slik måte at et lite robust design ble identifisert og håndtert.
  • Utilstrekkelig informasjon ved skift- og mannskapsbytte: I driftsfasen ble ikke kunnskap om svikt i reguleringsventiler eller risiko forbundet med vibrasjoner i prosessanlegg videreformidlet til og anvendt av relevant personell i Gudrun-organisasjonen med ansvar for teknisk integritet. Statoil sin erfaring etter relevante hendelser ble dermed ikke anvendt i oppstart og drift av Gudrun. Relevant fagekspertise innad i Statoil ble ikke involvert.
  • Svakheter ved erfaringsoverføring og læring: Svakheter ved systemer for registrering av hendelser og utstyrssvikt førte til at det var vanskelig å få et godt beslutningsgrunnlag og forståelse av utfordringene i prosessanlegget.
  • Arbeidsutførelse på elektriske anlegg: Muntlige og skriftlige signaler fra offshoreorganisasjonen vedrørende sterke vibrasjoner, støy og gjentatt svikt i reguleringsventil ble ikke risikovurdert og håndtert på en tilstrekkelig måte av Anleggsintegritet.

Ptil har gitt operatørselskapet Statoil varsel om pålegg, som er første skritt før et vedtak.

«Den direkte årsaken til hendelsen var lekkasje fra et brudd i et 2" rør i bypasslinje rett nedstrøms 1. trinns separator. Initiell lekkasjerate ble av Statoil estimert til 8 kg/s. Kondensat fra 1. trinns separator lakk ut til friluft,» skriver Ptil.

Et av de største utslippene

Det totale utslippet er estimert til 2800 kg (4 kubikkmeter) kondensat og det antas at mer enn 1 kubikkmeter gikk til sjø. Utslippet på Gudrun vurderes å være blant de større HC-utslippene som er registrert på norsk sokkel de siste ti årene.

Hendelsen medførte ikke personskader. Men ved marginalt endrede omstendigheter kunne hendelsen resultert i en storulykke med tap av liv, store materielle skader og konsekvenser for marint miljø, konkluderer Ptil.

Krav til Statoil

På bakgrunn av de funnene som er gjort i granskingen, varsler Ptil med dette følgende pålegg:

«Med hjemmel i rammeforskriften § 69 om enkeltvedtak jf. styringsforskriften § 6 om styring av helse, miljø og sikkerhet, §15 om informasjon og § 21 om oppfølging, pålegger vi Statoil å sikre at styring av helse, miljø og sikkerhet i drift av Gudrun omfatter de aktivitetene som er nødvendig for å identifisere, risikovurdere og håndtere signaler fra prosessanlegg i drift og gjennomføre nødvendige tiltak. Videre å sikre at kunnskap og nødvendig informasjon fra sentrale fagmiljø blir formidlet på en systematisk og hensiktsmessig måte til drift og sikre at slik informasjon blir anvendt i alle faser.»

Statoil må rette feil opp innen 1. juni 2016.

Les saken i Stavanger Aftenblad