Oljetilhengerne kamuflerer sitt ønske om å letebore i Lofoten, Vesterålen og Senja bak et krav om mer kunnskap

Norge har til nå brukt over 1 milliard og 15 år på å samle inn kunnskap om hvilke konsekvenser oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja kan ha. Likevel hevder Avisa Nordland på lederplass at vi trenger mer kunnskap.

Bente Kristine Lorentzen

 Når oljetilhengerne roper på mer kunnskap bør det ringe en varselbjelle. Hvilken kunnskap er det de mangler? Og hvorfor er det så viktig at kunnskapen blir hentet inn gjennom en konsekvensutredning etter petroleumsloven?

Åpning er målet
Når et nytt havområde skal åpnes for oljeboring, krever norsk lov at det gjennomføres en såkalt konsekvensutredning etter petroleumsloven. Det høres uskyldig ut, men i praksis er det en åpningsprosess som peker ut hvilke nye områder vi skal bore i. Både regjeringen og olje- og energiminster Tord Lien er tydelig på at målet med en konsekvensutredning er åpning av nye havområder for oljeboring.

Det er to hovedgrunner til at oljetilhengerne tjener på å kamuflere sitt ønske om leteboring bak et krav om mer kunnskap gjennom en konsekvensutredning. Den første er at ønsket om oljeboring åpenbart er veldig upopulært. Det er stor nasjonal mostand mot oljeboring i våre mest verdifulle havområder. Den andre grunnen er at kravet om konsekvensutredning fjerner fokuset fra all den kunnskapen som allerede understreker at oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja er uforsvarlig.

Kunnskap om miljøet
I 2001 stengte regjeringen Bondevik - Lofoten, Vesterålen og Senja for oljevirksomhet på bakgrunn av store protester fra fiskerne og behovet for mer kunnskap om konsekvenser av oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Siden den gang har vi hatt fire regjeringer, sammensatt av samtlige partier på stortinget, som alle har vernet Lofoten, Vesterålen og Senja mot oljeboring.

Avgjørelsen om vern ble bestemt gjennom Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten. Dette er en plan som skal sikre at vi forvalter de viktige havområdene våre på en forsvarlig måte uten å ødelegge økosystemene, og dermed vår egen tilgang til de fornybare ressursene. I planen ble Lofoten, Vesterålen og Senja pekt ut som spesiellt sårbare og verdifulle havområder.

Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet fraråder åpning for oljeboring. Det samme rådet gir fiskerne gjennom Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag. De sitter på generasjoner av erfaring og kunnskap, og har førstehåndskjennskap til området. Erfaringene fra seismikkskytingen som ble gjennomført mellom 2007 og 2009 viste tydelig at olje- og gassindustrien vil fortrenge fiskeindustrien fra viktige fiskefelt.

Kunnskap om arbeidsplasser
Spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja handler for mange om ønsket om flere arbeidsplasser og ei lys fremtid for egen hjemplass.Folkeaksjonen har derfor i mange år jobbet for at potensialet i de fornybare ressursene ble belyst. I 2014 kom rapporten «Framtid i nord», utarbeidet av Nærings- og fiskeridepartementet. Rapporten tok for seg potensialet i næringer som fiskeri, sjømat og reiseliv og viste et potensial for en dobling av sysselsatte i Nord-Norge. Den samme rapporten understreker at dette potensialet kun kan utløses hvis politikere og næringsliv prioriterer en satsning inn mot disse næringene. 

Kunnskap er politikk
I 2012 kom rapporten fra Olje- og Energidepartementet som utreder hvilke konsekvenser en potensiell åpning for oljeboring av Lofoten, Vesterålen og Senja ville ha. I innledningen til rapporten står det skrevet at kunnskapen som kommer frem i rapporten skal kunne brukes i en eventuell konsekvensutredning. Det er med andre ord lagt ned et betydelig arbeid i å legge til rette for en rask prosess hvis et politisk vedtak om konsekvensutredning kommer på plass.

Det andre som er viktig å merke seg fra rapporten fra Olje- og energidepartementet er det relativt lave antall arbeidsplasser som forventes ved en åpning for oljeboring. Ifølge departementet vil en oljepris på rundt 100 dollar fatet kunne gi 400 arbeidsplasser fordelt fra Namsos i sør til Tromsø i nord. Med dagens oljepris og de alvorlige masse-oppsigelsene i leverandør- og oljeindustri er det vanskelig å se for seg at dette vil lønne seg for Nord-Norge. Legger vi til at en åpning for oljeboring fortrenger etablerte næringer og kan ha store negative konsekvenser for miljø og klima virker det både kunnskapsløst og ulogisk å satse på olja utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Vi trenger nye ledere
Lofoten, Vesterålen og Senja bør vernes mot oljeboring, helt uavhengig av oljepris. Fremfor å kamuflere ønsket om leteboring bak et krav om mer kunnskap burde Avisa Nordland konkretisere hva de mener Nordland bør satse på, og hvorfor de mener ei åpning for oljeboring vil lønne seg for Nordland og Norge.

I tillegg er det oppsiktsvekkende at norsk olje og gass fremstilles som en løsning på klimaproblemet. Det internasjonale energibyrået som Avisa Nordland viser til har i flere år overdrevet behovet for forurensende olje- og gass og underdrevet potensialet som ligger i fornybare næringer. I tillegg er målet om norsk gass som klimaløsning uforenelig med målet om å begrense de farligste konsekvensene av klimaendringene. 

Det amerikanske magasinet Fortune lager hvert år en oversikt over verdens 100 raskest voksende bedrifter. I 2014 var 25 av bedriftene på Fortunes liste tilknyttet olje og gass. I 2015 var andelen falt til kun 7. Fornybar-bølgen skyller over oss med stormfart, men i Nord-Norge, hvor vi burde være godt vant med raske skifter i været, klamrer toneangivende politikere og aviser seg fast til oljeriggene.