Nordmannen, oljefeberen og havet i nord

For ikke mange tiår siden, erkjente det store flertall av det norske folk – den gryende oljenasjon – at oljeutvinning nord for den 62. breddegrad ville være for risikofylt, og at det sannsynligvis kunne ha uanete negative konsekvenser, på mange plan. 

     Men så tok «feberen» oss – nesten alle. Og selv om «olje-nordmann» også har vært i Paris og underskrevet en protokoll som bærer bud om deltakelse i å gjøre det vi kan for at vår klode skal ha en morgendag! 
     Nå synes det nesten som Paris-turen er satt til side. Vi har en olje- og energiminister som nærmest fleiper med oss som vil spare noe hav for olje-/gassutvinning. «Her er det for mye føleri i saken», sier han på TV 5. januar. Det er en hån. Og jeg blir heller ikke imponert når en mulig statsminister uttaler at « ... konsekvensutredning i havet Lofoten, Vesterålen og Senja ikke har noe med klimaspørsmålet å gjøre ...!». Da er en statsmann vel mye på sidelinja av et globalt viktig spørsmål som gjelder våre barnebarns fremtid! 
     Vi – enkeltmennesker – redder ikke verden, men det begynner med våre holdninger! Historien etter oss skulle heller fortelle at vi lot potensielle gass-/oljefelt ligge. Kanskje vi med vårt oljefond og kunnskap skulle bære «ledertrøya»! Nettopp vi skulle kunne og ville gå i bresjen i å endre holdninger om bruk og uttak av fossilt brensel. 

Johs Røde er født i Langfjordbotn i Alta, i 1936. Han er en multikunstner med mange jern i ilden, og med mange uttrykksmåter. Foto: Kari Frøyland


     Jeg nevner ikke navn, men enkelte menn får til stadighet spalteplass for å fortelle at vår olje og gass er «så ren» – og skal ha mange tiår foran seg! Og dette sier vedkommende, for en vet at sies noe ukorrekt mange ganger, så har det mulighet til å bli en sannhet. Skammelig! 

Og så var det dette Havet; utafor Lofoten, Vesterålen og Senja, dette som en i årevis vil gå løs på! Dette havet har sannsynligvis vært av stor betydning for kystfolket her nord, fra før vikingtid. Her var det fisk, mat, verdier å hente relativt nær land – og i «store» mengder. Mat og byttevare. Og det genuine var at dette – fiskenes komme – skjedde år etter år. En kunne faktisk kalkulere med dette i sin eksistens! 

Vi kan i dag nærmest betrakte dette som en «maxi-biotop». En rekke faktorer av (for skreien) eksistensiell karakter, i formeringsprosessen og første fase i oppveksten. Og så gradvis skyss nordover med Golfstrømmen. 
     Konsekvensutredning? Tøys! Intet havstykke i Norge er utredet så grundig som dette. Der fi nnes i dag ca. to hyllemeter utredninger og fagrapporter av marinbiologer og annet fagpersonell. Alle uttaler at dette havet må spares for petroleumsaktivitet. Uanete ødeleggelser kan skje. Hva tåler en slik biotop?
     «Gammelkaran» sa: dette må hegnes om – utlagt, tas vare på». Vi burde kanskje tenke mer i slik retning! 
     Et lovutkast er under emning i FN. Loven skal rettes mot «ledelseskriminalitet». Forårsakes omfattende ødeleggelser eller tap av økosystem innen et gitt territorium, enten ved menneskers handling eller av andre årsaker, i en slik grad at innbyggernes fredelige utnyttelser av dette område har vært eller vil bli alvorlig redusert – vil dette kunne føre til vidtrekkende konsekvenser for maktpersoner. 
     Når denne «loven» vil trede i kraft er uklart. Men den vil sende bølger gjennom det Olje-Norge som har ridd på en utrolig bølge. Og bare tror det skal vedvare. 

Den internasjonale straffedomstolen, eller Roma-vedtektene, er en internasjonal domstol der mennesker som er anklaget for folkemord, krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten stilles til ansvar. Den engelske juristen Polly Higgins foreslo i 2010 at Romavedtektene utvides med en femte forbrytelse: «Økocid»; det å forårsake omfattende ødeleggelser eller tap av økosystemer. 

Johs. Røde
multikunstner 
jo-roede@online.no