Innstendig anmodning til Arbeiderpartiet

1. Programkomiteen foreslår åpning av sårbare og verdifulle områder
Forslaget fra sentralstyret i Arbeiderpartiet er å opprette Lofotodden nasjonalpark, med en 5 mils vernesone rundt, samt at Vestfjorden vernes mot oljevirksomhet. Samtidig vil de igangsette åpningen Nordland VI, altså området utenfor Røst som inneholder noen av de mest verdifulle naturområdene, og viktigste fiskeområdene. Det er prisverdig at Arbeiderpartiets sentralstyre foreslår at enkelte områder skal holdes fri for oljevirksomhet, men å være Vestfjorden mot petroleumsvirksomhet er like symbolsk som å verne Oslofjorden mot petroleumsaktivitet. Innenfor den foreslåtte vernesonen til Arbeiderpartiet er det ingen antatte olje- eller gassforekomster, det har aldri vært foreslått oljeaktivitet i Vestfjorden, og de petroleumsfrie sonene strekker ikke engang ut til de fiskerike områdene på Røsthavet og Røstbanken. Samtidig foreslår man å åpne det området hvor det er antatt størst oljeforekomster. Det kan man ikke kalle det et kompromiss.

Alle miljøfaglige etater - Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Fiskeridirektoratet - advarer mot å åpne dette området for oljevirksomhet.  Området programkomiteen vil åpne, som i oljeforvaltningen kalles Nordland 6, er selve indrefileten av Lofoten. Her finner man blant annet verdens største kaldtvannskorallrev, 

Røstrevet, 20 % av 
Norskekystens hekkende 
sjøfugler og ikke minst de 
viktigste gyteområdene for 
en rekke fiskeslag.  

2.    En konsekvensutredning er i realiteten en åpningsprosess
Konsekvensutredning er en åpningsprosess. I petroleumsloven og dens forskrifter står det at formålet med en konsekvensutredning er å tildele tillatelser til å lete etter og utvinne olje. Alle konsekvensutredninger som har blitt gjennomført i Norge har endt med at nytt areal er tildelt oljeindustrien. I forskriftene til petroleumsloven står det også at en konsekvensutredning skal basere seg på eksisterende kunnskap, ikke innhenting av ny kunnskap. Altså er ikke en konsekvensutredning noe man gjør for å få mer informasjon om noe. Det er derimot Forvaltningsplanen for Barentshavet –Lofoten, som skal oppdateres i 2020. Dersom man ønsker mer kunnskap, kan dette skaffes gjennom forvaltningsplanen. Samtidig er det viktig å understreke at man gjennom de siste 16 årene har produsert mer enn 90 rapporter om alt fra nærings- og samfunnsmessige virkninger av olje og gassaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, til miljøkonsekvenser en mulig oljeulykke kan ha. Listen med disse rapportene er vedlagt dette brevet.

3.  Sårbar natur og fornybare næringer utsettes for uakseptabel risiko
En ulykke sør i Lofoten gjøre stor skade på naturen der, men oljesøl vil også spre seg lenger nordover i Lofoten, Vesterålen, og resten av Norskekysten. En rapport som bl.a. Kystverket, Oljedirektoratet og Miljødirektoratet har bidratt til, regner det som et realistisk scenario at en utblåsning fra en oljeinstallasjon nært kysten mest sannsynlig vil føre mye olje inn til land i løpet av få dager, og at olje kan treffe land langs hele kysten fra Bodø i sør til Nordkapp i nord. Oljesøl er farlig for fiskeegg som flyter høyt oppe i vannmassene. Nyere forskning fra Havforskningsinstituttet viser at for hyse skal det bare små doser olje til før eggene ikke vokser opp. Sjøfugl vil rammes hardt ved at olje ødelegger isolasjonen i fjærdrakten og evnen til å holde på varme. Avstanden fra nærmeste oljeforekomst til Røst er bare 15 km. Til sammenligning ligger det nærmeste feltet i Nordsjøen 37 kilometer fra de ytterste øyene utenfor Askvoll i Sogn og Fjordane. Dette betyr at et eventuelt oljesøl vil kunne nå land på svært kort tid, og stille helt andre krav til beredskapen. Når vi så vet hvor begrenset oljevernet under værforhold som kulde, mørke og i bølger, gjør det at oljevernberedskapen ikke vil kunne forhindre dramatiske skader på naturen dersom uhellet skulle være ute. 

4. Det er ikke plass til både fisk og olje
Oljevirksomhet i et område vil bety at man må kartlegge oljeforekomster med seismikkskyting. Det er kraftige lydbølger som blir skutt mot havbunnen. Dette foregår i områder som er åpnet for oljevirksomhet, både i startfasen når man leter etter olje og etterpå når man har startet produksjon. Dersom Lofoten åpnes for olje, vil seismikkinnsamling utgjøre et hinder for høsting av fornybare fiskeressurser.
Seismikk skremmer både fisk og havpattedyr. Ifølge Havforskningsinstituttet kan fiskefangstene bli mer enn halvert i en radius på 33 km fra området man skyter seismikk i. Man har tidligere skutt seismikk utenfor Lofoten og Vesterålen, og resultatet ble at fiskerne fikk langt mindre fisk og mange måtte ligge på land. Sjømat Norge anslo at tapene for sjømatforedlingsbedriftene i Lofoten og Vesterålen utgjorde fem millioner kroner. 

5. Fornybare næringer gir flest arbeidsplasser i dag, og har større potensiale enn olje
Olje- og energidepartementets anslag for arbeidsplasser ved eventuell oljeboring er 400 til 1100, mellom Namsos og Tromsø. Det er 5 % sjanse for det høyeste estimatet. I det lave estimatet er 250 av de 400 arbeidsplassene knyttet til ilandføring av oljen. Begge estimater forutsetter en oljepris på 100 dollar fatet.
I dag er det arbeider 6500 personer med fiskeri og reiseliv i Lofoten, Vesterålen og Senja. Nærings- og fiskeridepartementets rapport «Framtid i Nord» fra 2014 viser et potensiale for 10 000 nye arbeidsplasser innenfor reiseliv, havbruk, marine næringer og biomarin industri basert på fisk og fornybare ressurser i havet. 

6. Folket sier nei
Det er i dag ingen kommuner i Lofoten som sier ja til konsekvensutredning eller oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Alle lokallagene til Arbeiderpartiet i Lofoten har gått mot oljevirksomhet i dette området, noe også flere lokallag i Vesterålen nå ser ut til å gjøre. Samtidig viser meningsmålinger både nasjonalt, regionalt og lokalt at flertallet i folket er mot oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Meningsmålinger viser også at flertallet av AP sine velgere går mot oljevirksomhet i dette området.

Arbeiderpartiets egen ordfører på Røst har advart mot oljeforslaget fra Støre, og sier det vil bli svært vanskelig å skulle drive valgkamp for Arbeiderpartiet i Lofoten, dersom dette vedtaket blir stående.  

Si ja til et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja 
I tidligere valgkamper har vi stått langt fra hverandre, men vi håper dette kan endres i 2017. Dersom dere fortsatt ønsker mer kunnskap om dette havområdet, bør det gjøres gjennom den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten, som kommer i 2020, og ikke gjennom en konsekvensutredning som ikke vil føre til nye kunnskap, men derimot vil markere startskuddet for oljevirksomhet i dette området.  

Kjære Arbeiderpartipolitiker.  
Vi trenger at dere i området utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja velger fornybare og framtidsrettede næringer foran de fossile. Vi trenger at dere er med på å sette matbehov og fantastiske naturopplevelser foran kortsiktig profitt. Dere har nå muligheten til å ta et standpunkt som viser at Arbeiderpartiet er et framtidsretta parti, på lag med framtida! Si ja til et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.   

    Godt valg! 

    Med vennlig hilsen