Hva er verdien av oljen i LoVeSe?

Er innsatsen verdt risikoen å hente opp olje og gass fra områdene utafor LoVeSe? Nei, mener Gaute Wahl, tidligere leder i Folkeaksjonen.

Når vi hører representanter fra oljenæringen og politikere som ønsker oljeboring velkommen i Lofoten, Vesterålen og Senja er det fort gjort å få inntrykk av at disse petroleumsressursene skal løse enn rekke av de utfordringene Norge og verden står overfor. For Norges del kan det noen ganger virke som om vårt velferdssamfunn er avhengig av at vi henter opp oljen og gassen. Vi får også høre at verden trenger energi, og at petroleum fra Lofoten vil kunne hjelpe en rekke mennesker i verden ut av fattigdom.

Gaute Wahl

Men hvor mye olje er det egentlig i havområdene våre? Hvor store utfordringer kan disse ressursene løse dersom vi henter dem opp? Den norske stats egne eksperter i Oljedirektoratet anslo dette i 2010 i rapporten «Petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.» Deres beste og mest kvalifiserte gjetning, basert på den seismikken de hadde skutt de foregående årene, var 202 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (sm3 oe).

Til sammenligning ble det i fjor utvunnet 228 millioner sm3 oe på norsk sokkel. Det er med andre ord mindre olje og gass utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja enn det vi i Norge pumper opp på ett år. Det vil selvsagt ta lengre tid å pumpe opp oljen utenfor Lofoten, men det synes likevel klart at betydningen av disse petroleumsressursene for industriens del er kraftig overvurdert.

Så hvor lenge kan verden gå på olje fra Lofoten, Vesterålen og Senja? Svaret er åtte dager.

Gaute Wahl

Hva så med velferden? I 2010, med priser fra 80-90 dollar oljefatet, regnet Oljedirektoratet ut at den totale lønnsomheten av oljen kunne anslås til 105 milliarder norske kroner. Dette er selvsagt svært mye penger, men er det nok til å redde den norske velferdsstaten? For å svare på det kan vi se på oljepenge-bruken i det statsbudsjettet regjeringen nettopp la frem, hvor regjeringen foreslår å bruke 225 milliarder oljepenger for å få budsjettet til å gå i balanse. I lys av dette vil petroleumsressursene fra Lofoten, Vesterålen og Senja kunne forlenge Norges oljepengebruk med omkring seks måneder. Igjen: 105 milliarder er veldig mye penger, men vi ser også tydelig at pengene fra olje- og gassvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja aldri vil kunne «redde» den norske velferdsstaten. Spørsmålet om åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja for oljevirksomhet kan altså på ingen måte sies å være et viktig spørsmål når det gjel- der fremtidens velferd i Norge.

Det har også blitt hevdet at oljeboring i våre havområder vil være avgjørende for å forsyne verden med billig og effektiv energi. Hvis vi et øyeblikk ser bort fra at verden i framtiden på grunn av klimautfordringen vil trenge fornybar energi, er det likevel interessant å regne på hvor lenge oljen fra Lofoten, Vesterålen og Senja kan holde verden gående. Oljedirektoratet regner med at 122 millioner sm3 oe av de samlede ressursene utenfor kysten vår er olje, som er den viktigste ressursen for transportsektoren. Dette utgjør cirka 767 millioner fat olje. I dag forbruker verden 97 millioner fat olje hver eneste dag.

 

Så hvor lenge kan verden gå på olje fra Lofoten, Vesterålen og Senja?
Svaret er åtte dager. Mindre enn ett års produksjon på norsk sokkel, seks måneders forlenget oljepengebruk over statsbudsjettet og åtte dagers globalt forbruk av olje. Dette er verdien av petroleumsressursene i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja som anslått av våre fremste eksperter. Er det verdt risikoen når vi vet at vi en dag uansett må omstille oss til redusert oljeaktivitet og oljepengebruk, samt finne alternative energikilder? For Venstre er valget enkelt. Vi ønsker ikke at Lofoten, Vesterålen og Senja skal bli Norges siste oljeprovins. Vi vil at vår region skal bli kjent som det stedet der vi satte ned foten mot oljeboring og startet det grønne skiftet.