Bistand til Vestlandet?

Ikke overraskende tok tre av fire deltakere til orde for at konsekvensutredning bør igangsettes. Administrerende direktør i Arctic Petro Kjell Giæver mener dette er et tydelig signal fra næringslivet i nord til regjeringen, om å sette i gang arbeidet. Heldigvis er det ikke «næringslivet i nord» eller deltakerne på Agenda Nord-Norge som avgjør dette. 

Det er imidlertid svært interessant å se at argumentene om hvorfor man bør sette i gang aktiviteten har endret seg. Tidligere var de lokale ringvirkningene det viktigste argumentet for å sette i gang med oljeoggassvirksomhet. Giæver synes å ha innsett at lokale ringvirkninger ikke lenger er et overbevisende argument, og trekker heller fram behovet for å «stabilisere situasjonen» lenger sør, ifølge NRK. 

Krisen på Vestlandet er alvorlig. Men å tro at et ja til konsekvensutredning, med mulig produksjon om 15-20 år, skal stabilisere noe som helst på kort sikt, er meningsløst. Dessuten virker ikke nedgangen i oljeprisen til å være en kortsiktig nedtur, men heller en langvarig trend. Det betyr at man må tenke annerledes både om mulige gevinster ved produksjon i de aktuelle områdene, og dermed også når man skal veie fordeler opp mot ulemper. 

Hensynet til fiskeri- og sjømatnæring er blant de viktigste argumentene i debatten, i alle fall lokalt. Næringa spås ei stor framtid, med seksdobling av produksjon og eksportverdi innen noen tiår. Tanken er at ei voksende befolkning trenger mat, og at de naturgitte fortrinnene her til lands gir muligheter for vekst. Det er denne utviklinga mange frykter skal torpederes dersom olje- og gassnæringa får førsterett til attraktive - og sårbare - områder for begge næringer. 

Å tro på satsing i ei næring på full fart nedover, med risiko for å ødelegge for framtidas sjømatnæring, virker kortsiktig. Og selv de med størst forståelse for hvordan olje-nedturen rammer befolkning og arbeidsplasser på Vestlandet, kan ikke for alvor mene at et nord-norsk oljeeventyr skal være redningen. 
© Bladet Vesterålen