Argumenter og myter

Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er av miljøforskerne markert som ett særlig verdifullt og sårbart havområde, likevel jobber flere for å åpne området for forurensende oljeboring.

ARGUMENTER FOR ET OLJEFRITT LOFOTEN, VESTERÅLEN OG SENJA

- Legger vi til rette kan vi få 10 000 nye arbeidsplasser innenfor sjømat innen 2030.
 

En rapport fra Nærings- og fiskeridepartementet fra 2013 viser et potensial for over 10.000 nye arbeidsplasser innenfor marine næringer basert på fisk og fornybare ressurser i havet. Dette potensialet kan kun tas ut hvis politikerne legger til rette for det. Først og fremst ved å holde det viktigste gyteområdet for norske fiskerier fri for olje- og gassvirksomhet.¹

Kilder: Se fullstendig liste nederst i artikkelen

- Fornybare næringer gir mange og viktige arbeidsplasser

Det foregår helårlig fiske i Lofoten, Vesterålen og Senja. Den spektakulære naturen gjør Lofoten, Vesterålen og Senja til et viktig turistmål for turister fra hele verden. Fiskeri og reiseliv sysselsetter 6500 mennesker i Lofoten, Vesterålen og Senja. En fiskerikommune som Værøy i Lofoten med ca 780 innbyggere, eksporterer fisk til en verdi av 600 000 pr innbygger.
 

- Det er ikke plass til både olje og fisk. Hvem skal vike?

Havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er veldig smalt og det er tett mellom fiskefeltene. Der Nordsjøen er som en firefeltsmotorvei hvor all trafikk går i flere filer så kan Lofoten, Vesterålen og Senja sammenlignes med et fortau. Områdene de tror det ligger olje og gass i er plassert midt i de viktigste fiskefeltene og gyteområdene for blant annet torsk.

 

- Alle miljøfaglige råd advarer mot oljeboring

Alle som har peiling på norske fiskerier og miljø sier nei til oljeboring i Norges viktigste matfat. De viktigste fiskeartene våre gyter i det smale havområdet her.

Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag advarer alle mot at det åpnes for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

 

- Et av verdens viktigste matfat

70 % av fisken vi tar opp av Norskehavet og Barentshavet hvert år, passerer Lofoten, Vesterålen og Senja når de er mest sårbare for oljeforurensning. De årlige fiskekvotene er på 3 millioner tonn, det er veldig mange fiskemåltider! Havforskningsinstitutet kaller Lofoten, Vesterålen og Senja for «hovedåra for norsk fiskerekruttering».

Bare i Øksnes kommune i Vesterålen tar de opp nok fisk på ett år, til å forsyne hele Oslos befolkning med 3 fiskemåltider om dagen, i ett år og 3 måneder.

Vi har nok kunnskap

Samtlige miljøforskere advarer mot oljeboring her. Lofoten, Vesterålen og Senja er hjem til internasjonalt viktig natur. Her finner du store kolonier med sjøfugl, sjøpattedyr som spekkhoggere og spermhval og viktig undervanns-natur som verdens største kaldtvannskorallrev.

Vi har brukt over 10 år og 1 milliard kroner på å samle inn kunnskap om havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

 

- Beskytt regnskogen under vann

På havbunnen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja finner du verdifulle dyr og planter som er sårbare for påvirkning fra oljeindustri. Korallrev, svamper og andre planter under vann er avgjørende for at små krepsdyr, fisk, hval og sjøfugl får mat og næring til å leve i disse områdene.

Mange forskere mener vi kan finne morgendagens medisiner på havbunnen. Lofoten, Vesterålen og Senja har et utrolig mangfold av planter og dyr i havet som vi må ta vare på.

 

- Store konsekvenser for mange

Det som skjer i Lofoten, Vesterålen og Senja har store konsekvenser for økosystemene i Norskehavet og Barentshavet og dermed også arbeidsplassene og folkene som er avhenige av rent hav og ressursene i naturen.

Det er derfor Folkeaksjonen, Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet, Fiskeridirektoratet, Fiskeriorganisasjonene, Miljøorganisasjonene, arbeidslivsorganisasjoner, flere politiske partier og viktige aktører innenfor reiseliv og fiskerinæring advarer mot oljeboring her.

 

- Oljevernberedskapen fungerer ikke når det blåser frisk bris

Myter

Her har vi samlet noen myter som ofte blir sagt i debatten om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
MYTE: – Åpnes området for oljevirksomhet får Lofoten, Vesterålen og Senja sårt tiltrengte arbeidsplasser.

FAKTA: Arbeidsplasser fra fornybare ressurser har et mye større potensiale enn arbeidsplasser fra olje og gass.
 

Rapporten Framtid i Nord fra Nærings og Fiskeridepartementet viser muligheter for 10 000 nye arbeidsplasser innenfor marine næringer.

Rapporten fra Olje- og energidepartementet som beskriver potensialet ved en åpning for oljeboring, anslår at en åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja vil gi rundt 400 arbeidsplasser fra Namsos i sør til Tromsø i nord. For å få disse arbeidsplassene legger de til grunn en oljepris på 100 dollar fatet og et ilandføringsanlegg. Slik situasjonen er i norsk oljenæring i 2016 er det lite sannsynlig at en åpning for oljeboring gir arbeidsplasser til regionen.

I tillegg risikerer vi å ødelegge for de fornybare næringene. Det finnes allerede 6500 arbeidsplasser innenfor reiseliv og fiskeri i Lofoten, Vesterålen og Senja.

 

MYTE: - En konsekvensutredning vil gi oss kunnskapen vi trenger - men det betyr ikke åpning.

FAKTA: - En konsekvensutredning er en åpningsprosess for oljeboring. Alle konsekvensutredninger har ført til at nye områder er åpnet for oljeboring.
 

Det er gjennomført 4 konsekvensutredninger for oljeboring i Norge. Den siste ble gjennomført for Barentshavet sørøst, regjeringen bruker selv ordet åpningsprosess på egne nettsider. Alle konsekvensutredninger (åpningsprosesser for oljeboring) har gitt oljenæringen mulighet til å bore i nye områder. 
 

Det er feil av politikere å bruke ordet konsekvensutredning istedenfor å si åpningsprosess for oljeboring. En konsekvensutredning høres ut som "en utredning av konsekvenser", men etter loven og i praksis er målet og tildele nye lisenser til oljenæringen. Norge har brukt 1 milliard på å finne fakta og utrede konsekvenser av oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Samtlige miljøforskere advarer mot oljeboring her fordi forskningen viser at området er særlig verdifullt og sårbart for oljeforurensning.

En konsekvensutredning etter petroleumsloven har som formål å åpne et havområde for petroleumsvirksomhet. På 1990-tallet ble området utenfor Lofoten konsekvensutredet. Det førte til at to lisenser ble delt ut til Statoil. Heldigvis ble området stengt i 2001 som følge av demonstrasjoner fra fiskere og krav fra miljøforskere. Siden 2001 har området vært stengt for forurensende olje- og gassvirksomhet.

 

MYTE: - Vi må åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring slik at vi kan selge miljøvennlig gass til Europa. Gass vil erstatte kullkraft som er mer forurensende. - En åpning for oljeboring her vil bidra til at vi oppfyller kravene i klimavtalen fra Paris.

FAKTA: Det finnes ingen bevis for at norsk gass erstatter forurensende kullkraft i Europa. Tvert imot risikerer vi å ødelegge for at Europa når sine klimamål ved å konkurerre ut fornybar energi.

Gass er en fossil energikilde som slipper ut store mengder CO2 når den brennes ved bruk og er derfor ikke miljøvennlig. Likevel forsøker olje- og gassnæringen å selge inn norsk gass som en løsning på klimaproblemet. Klima-avtalen som ble signert av alle verdens ledere i Paris sa at verden ville forsøke å begrense sine klimagassutslipp så mye at temperaturen i verden ikke steg med mer enn 1,5 C. Det blir umulig å få til hvis ikke alle land begrenser sine klimagassutslipp. I Norge står oljeindustreien for 1/4 av de nasjonale klimagassutslippene. Norge vil ikke klare å nå klimamålene, hvis vi ikke begrenser våre klimagassutslipp fra alle næringer, også olje- og gassnæringen.

Prosessen med å hente opp olje og gass fra havbunnen krever mye energi. I Norge bruker vi ofte gass for å pumpe opp mer olje og gass som vi selger til blant annet Europa.  Dette gjør at oljeindustrien står for 1/4 av Norges samlede klimagassutslipp. Når oljen og gassen brukes i de landende den er solgt til, slippes det ut enda mer klimagasser, og Norge står dermed for mye klimaforurensning i utlandet. Skal vi klare å nå klimamålene i Paris-avtalen og begrense konsekvensene av farlige klimaendringer må vi starte med å verne våre viktigste havområder mot forurensende olje- og gass. Det vil også lønne seg for de fornybare næringene som vi kan leve av i tusenvis av år.

 

MYTE: – Oljeindustrien og fiskerinæringa har levd side om side i 40 år – det kommer de til å greie fint også utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja

FAKTA: Oljeboring vil skremme fisken, og kan drepe fiske-egg og larver. Fiskerne vil presses bort fra sine viktige fiskeområder. Nordsjøen er en firefelts-motorvei sammenlignet med Lofoten, Vesterålen og Senja hvor området er like smalt som et fortau.

 

I alle faser av oljeboring brukes det kraftige luftkanoner for å kartlegge havbunnen, såkalt seismikk-skyting. Seismikkskyting skremmer fisk og kan drepe fiske-egg og larver som er i nærheten av der det skytes. Under seismikkskytingen i 2009 ble fiskerne betalt for å holde seg på land, noe som ga store konsekvenser for fiskerne og industrien. Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag krever at oljenæringa holder seg unna. Området er i tillegg det viktigste gyteområdet for fisk, derfor advarer Havforskningsinstituttet mot oljeboring her.
Kontinentalsokkelen (området i havet hvor det er relativt grunt, før det går over i veldig dypt hav) er på sitt smaleste utenfor Vesterålen. De antatte oljefunnene er innenfor denne sokkelen, i samme område som fiskefeltene.

 

MYTE: – Det går allerede oljetankere forbi Lofoten, om vi åpner for petroleumsvirksomhet får vi bedre oljevernberedskap.

FAKTA: - Åpning for oljeboring vil øke risikoen. Vi trenger ikke åpne for oljeboring for å få på plass oljevernberedskap.

Å åpne for oljeboring vil øke risikoen for oljesøl og vil ikke automatisk gi bedre oljevernberedskap. Vi krever at myndighetene får på plass tilstrekkelig oljevernberedskap så fort som mulig, samtidig som området holdes stengt for oljeboring. Regjeringen har i samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti vedtatt at det skal lages en miljø- og oljevernbase i Lofoten/Vesterålen - samtidig som området holdes stengt for oljeboring.

Oljevernberedskapen som vi har idag fungerer ikke ved frisk bris. Ifølge SINTEF klarer ikke dagens oljevernberedskap og samle opp noe olje når det blåser frisk bris og bølgene blir over 3 meter. I tillegg gjør kulde og mørke det vanskelig å fange opp oljesøl. 

Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er spesielt rikt på viktige naturressurser. Verdens siste store bestand av torsk gyter her, og store kolonier med sjøfugl og hval kommer hit for å beite og hekke. En rapport fra Havforskningsinstituttet viser at 70 % av fiskeressursene i Norskehavet og Barentshavet passerer kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja i de mest kritiske tidlige livsfasene. Fiskeplanktonet befinner seg i de øverste lagene av havet og er derfor ekstra sårbar for oljeutslipp. Derfor advarer statens egne miljøforskere mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Kilder: 

Rapport Framtid i Nord, Nærings- og fiskeridepartementet.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Framtid-i-nord/id755671/

KILO-rapporten- Havforskningsinstituttet.
http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2013/mars/hovedare_for_norsk_fiskerekruttering/nb-no

Kunnskapsinnhentingen - Rapport fra Olje- og Energidepartementet
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/oed/pdf_filer/barentshavet_s/ki/nordostlige_norskehavet_051212v16.pdf

Beregning av oljepris ved åpning
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/oed/pdf_filer/barentshavet_s/ki/06_nasjonale_inntekter.pdf

Forvaltningsplanen for Lofoten - Barentshavet
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-10-2010-2011/id635591/