Havområdet utenfor Lofoten og Vesterålen er unikt, verdifullt og viktig å ta vare på. Her gyter den siste store torskebestanden i verden. Kombinasjonen av næringsrikt atlanterhavsvann og en smal kontinentalsokkel gjør havområdene spesielt rike på naturverdier, og spesielt sårbare for forurensning. Ei oljeulykke kan få dramatiske konsekvenser.
Bli med i kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja!
Drakampen om hvilke interesser som skal vinne fram i havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja har vart lenge, og her finnes en oversikt over hendelsesforløpet fra tidlig 90-tall og fram til i dag.
Åpningsprosess på 90-tallet
I 1994 åpnet daværende nærings – og energiminister Jens Stoltenberg opp for oljeboring i store deler av gyteområdet utenfor Lofoten. Både miljøorganisasjoner og fiskeriorganisasjoner var kritiske. Gjennom 15. konsesjonsrunde i 1996 tildelte Stoltenberg to letetillatelser til henholdsvis Statoil og Hydro i området, på tross av klare advarsler fra egne miljøetater.
Området som Stoltenberg tildelte letetillatelser i på 90-tallet er det rutebelagte området i Nordland VI. Letetillatelsene er skravert i oransje.
Stengetid i 2001
I 2000 borer Statoil den første letebrønnen i området uten å gjøre funn. I 2001 står Hydro klare til å bore en ny letebrønn, men leteboringen ble stanset av daværende statsminister Jens Stoltenberg og miljøvernminister Siri Bjerke. Bakgrunnen var en vanskelig valgkamp og trussel om ulovlige aksjoner fra fiskere og miljøvernere. Stoltenberg tapte valget i 2001, og den nyvalgte Bondevik II regjeringen valgte på bakgrunn fra råd fra Statens forurensningstilsyn å foreta en ny vurdering av oljeboring i havområdene i nord. Arbeidet med det som skal bli den helhetlige forvaltningsplanen for havområdene i nord ble iverksatt. Mens utredningen pågikk var det stans i all ytterligere oljevirksomhet i området, med unntak av Snøhvit-utbyggingen.
Presset for å få gjenåpent havområdene utenfor Lofoten og Barentshavet var i etterkant av beslutningen stor. Dette bidro til at allerede i 2003 var utredningene om petroleumsvirksomhet i nord ferdige, på tross av klare advarsler om hastverksarbeid fra blant annet Statens forurensningstilsyn og Norsk Polarinstitutt. Barentshavet med unntak av kystlinja og Tromsøflaket ble nå gjenåpnet for oljeboring, mens havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja fortsatt ble holdt stengt.
Forvaltningsplan og ny kunnskap
I 2006 var Forvaltningsplanen omsider klar for framleggelse. Igjen var Jens Stoltenberg blitt statsminister. Regjeringen besluttet å fortsatt lytte til de miljøfaglige rådene og holde havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja stengt for oljeboring. I tillegg ble det iverksatt en rekke miljøforskningsprosjekter for å innhente mer kunnskap om naturverdiene i området, i tillegg til et seismikkprogram for å kartlegge olje og gassresurser i området. Det betente oljespørsmålet skulle igjen behandles i 2010 som et ledd av en revisjon av den såkalte Forvaltningsplanen.
Stoltenberg II-regjeringen varslet i regjeringserklæringen at de ikke vil tillate leteboringer i området i inneværende periode, men at de vil vurdere å sette i gang selve åpningsprosessen som er nødvendig for at oljeboring i flere av de aktuelle havområdene skal være lovlig. Denne avgjørelsen skal tas på bakgrunn blant annet av faggrunnlaget som ble lagt fram den 15. april. Første steg i en lovregulerte åpningsprosess vil være en konsekvensutredning for å gjøre en avveiing hensyn blant annet mellom miljø og oljenæring (jfr. § 3.1 i Petroleumsloven).
Den 11. mars 2011 la den rødgrønne regjeringen fram sin oppdaterte "Forvaltningsplan for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten". Fremleggelsen ble utsatt til 2011 grunnet den dramatiske oljekatastrofen i Mexicogulfen. Hvor konsekvensene etter Deepwater Horizon måtte undersøkes nærmere og bli vurdert i forhold til norsk oljepolitikk.
Folkeaksjonen har skrevet et sammendrag av den oppdaterte Forvaltningsplanenen for Lofoten, Vesterålen og Senja som kan leses her.
Les mer om Forvaltningsplanen på Miljøverndepartementets nettsider.
Les mer om den faglige oppfølgingen av Forvaltningsplanen på nettsidene til Norsk Polarinstitutt.
Kilder
St. meld. Nr. 26 (1993-94), Utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
Direktoratet for Naturforvaltning (8.12.94), 15. konsesjonsrunde – Norsk kontinentalsokkel. Kommentarer fra Direktoratet for Naturforvaltning.
Havforskningsinstituttet (15.12.94), 15. konsesjonsrunde – eventuelle merknader og konsesjonsvilkår ved tildeling av blokker.
Statens forurensningstilsyn (08.08.01), Brev til Miljøverndepartementet, Petroleumsvirksomhet i Barentshavet Elektronisk kilde: http://www.klif.no/nyheter/brev/barentshavet-bekymringsbrev080801.htm
Norsk Polarinstitutt 30.09.2003, Uttalelse til ”utredning av konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten – Barentshavet” (ULB) Elektronisk kilde: http://www.regjeringen.no/upload/kilde/oed/hdk/2003/0007/ddd/pdfv/188287...
Berge, Unni (2005), Petroleumsaktivitet i Barentshavet: konflikt eller sameksistens? Masteroppgåve Universitetet i Oslo
