Havområdet utenfor Lofoten og Vesterålen er unikt, verdifullt og viktig å ta vare på. Her gyter den siste store torskebestanden i verden. Kombinasjonen av næringsrikt atlanterhavsvann og en smal kontinentalsokkel gjør havområdene spesielt rike på naturverdier, og spesielt sårbare for forurensning. Ei oljeulykke kan få dramatiske konsekvenser.
Bli med i kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja!
Oljelobbyen presser på for en konsekvensutrending av havområdene utenfor Lofoten, Veserålen og Senja. Det støtter ikke Folkeaksjonen, les hvorfor her.
Folkeaksjonen er motstander av å sette i gang en konsekvensutredning etter petroleumsloven fordi dette er første skritt mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
En prosess for åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring vil i første omgang være synonymt med å iverksette en konsekvensutredning om oljeboring i de sårbare havområdene etter petroleumsloven. En konsekvensutredning er en stor del av en åpningsprosess for oljevirksomhet. Det har tidligere blitt gjennomført tre konsekvensutredninger på norsk sokkel, alle har ført til at oljeindustrien har fått tilgang til nye havområder, på tross av at miljøfaglige råd har advart mot åpning. Derfor er Folkeaksjonen motstander av å sette i gang en åpningsprosess utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Forvaltningsplan og konsekvensutredning – Hva er forskjellen?
Konsekvensutredningen og Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er begge prosesser som fungerer som et verktøy for å samle inn kunnskap om hvor vidt det er forsvarlig å bore etter olje utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Forskjellen er at konsekvensutredningen ender i et vedtak om hvorvidt det er forsvarlig å bore etter olje og gass, mens forvaltningsplanens formål er å sikre at næringsvirksomhet ikke går på bekostning av miljøverdier i havet.
Se også:
Kart over områder som er konsekvensutredet
Ulikheter mellom en konsekvensutredning og forvaltningplanen
