7. august marker vi kampen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja på torget i Kabelvåg. Lars Bremnes, Moddi, Cold Mailman og Sondre Justad kommer for å underholde, det blir marked på torget, god mat, stor stemning og oljemotstandere i fleng. Det blir underholdning og aktiviteter for barna, matservering og debatt om oljeboring.
Av Ingunn Elstad, medlem i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten,Vesterålen og Senja.
Vi må jo bore opp olja, for vi treng jo arbeidsplassar i Nord-Norge! Politikarar og journalistar snakkar om ringverknader så det nesten blir sant til slutt. Vi får reportasje på reportasje om forhåpningar og optimisme. Det er berre realitetane som manglar. Lat oss sjå på Hammerfest, ”gassbyen” som fekk det første industrianlegget i oljesektoren i landsdelen, etter alt å dømme også det siste. Dokumentasjonen finn vi hos Statistisk Sentralbyrå:
Hammerfest har hatt stigande arbeidsledigheit sidan Snøhvit kom i drift i 2007. Då var tala låge, 84 personar var registrert som heilt arbeidsledige ved utgangen av 2007. Ved utgangen av 2009 er det 179 personar. Fleire personar er registrert arbeidsledige i Hammerfest i dag enn i 2001, før heile utbygginga starta.
Likevel har Hammerfest hatt ein god befolkningsauke sidan Snøhvit kom i drift i 2007. Men det kjem ikkje av at finnmarkingar har flytta dit for å jobbe på Melkøya. Det er nyfødde barn; Hammerfest kan glede seg over eit aukande fødselsoverskott. Kommunen har då også satsa på ei anna næring, nemleg barnehagar og skolar. Når det gjeld flytting frå andre kommunar, har Hammerfest dei tre siste åra ei netto utflytting på til saman 316 personar. Det er altså atskillig fleire som har flytta frå Hammerfest enn til kommunen frå andre plassar i landet. Derimot har Hammerfest ei sterk netto innvandring frå andre land. Dei fleste innvandrarane er frå såkalla ”ikkje-vestlege” land, som inkluderer Aust-Europa. Spørsmålet blir: Er det kortsiktig arbeidsinnvandring, eller er det folk som slår seg til i kommunen?
Kva så med ringverknadane i kommunesektoren? Vi har jo høyrt at olja er det einaste som skaper velferd her i landet?
Det kan sjå ut til at den store gevinsten er dei 150 millionane kommunen får i året i eigedomsskatt frå anlegget. Men Hammerfest kommune har i dag 1,15 milliardar i kommunal gjeld. Alt i 2004 kunne Finnmark Dagblad slå fast at petroleumsøkonomi er dårleg kommuneøkonomi. Rammeoverføringane frå Staten gjekk ned når skatteinntektene gjekk opp, og då var ein like langt. Likevel lånte kommunen og investerte i infrastruktur – i barnehagar og skolar - for å møte voksteren Snøhvit skulle føre med seg. Utviklinga måtte skje på lånte pengar. I februar i år varsla rådmannen økonomisk unntakstilstand; skatteinntektene sviktar og investeringsnivået har vore høgt.
Kvar hammerfesting har ei netto kommunal lånegjeld på 121 569 kr. Gjennomsnittet pr. innbyggar i finnmarkskommunane er under halvparten, sjølv om Hammerfest dreg snittet kraftig opp; den kommunale gjennomsnittsgjelda pr. innbyggar på landsbasis er under fjerdeparten. Kva vil skje i Hammerfest når renta stig? Og korleis blir det om 25 år, når dei nye hammerfestingane er vaksne og produksjonsfasen er over?
”Aktørane” i oljenæringa vil tappe olje og gass og frakte til den europeiske marknaden. Nord-Norge skal definitivt vere kolonien - kjelda til rikdom lenger sør. Til gjengjeld får vi gylne løfte om arbeidsplassar og velferd, som stadig flyttar seg lenger inn i framtida. På den andre sida har Nordland og Troms 7695 lokalbaserte arbeidsplassar direkte i fiskerinæringa. Dei skaffar folk mat. Desse arbeidsplassane, med sine leverandørar, er innsats i spelet. Nettopp fordi vi treng arbeidsplassar bør det ikkje opnast for oljeleiting utanfor Senja, Vesterålen og Lofoten.
Se bildene fra toget og torget med tale og symbolsk vardebrenning.
Tom Gederø fra Oljeindustriens Landsforening og Paul Jensen, leder i Norges Kystfiskarlag innledet til debatt om dette den 21. april. Mellom 60 og 70 tilhørere fikk en saklig gjennomgang av partenes standpunkter, der Gederø sterkt gikk inn for at sameksistens er mulig og Jensen hevdet at dette ikke var aktuelt. Jensen trakk spesielt fram usikkerhet omkring omfang og virkning av seismikkskyting som et avgjørende argument.
Det kom flere engasjerte innlegg fra salen, og møtet fikk vel etterhvert en klar nei-profil. Dessverre kjente ikke lokale media sin besøkelsestid og glimret med sitt fravær. Det er synd. Debatten hadde fortjent et større publikum enn de som fikk plass i møtelokalet.
Torsdag 28. januar hadde Tromsø lokallag trommet sammen til intern skolering om sameksistens mellom oljenæring og kystfiske. Tre foredragsholdere gjorde dette til en særdeles lærerik kveld.
Lørdag holdt Tromsø lokallag stand på Tromsø bibliotek. Resultatet ble 20 nye medlemmer i Folkeaksjonen!
Oljebransjen med OLF (Oljeindustriens landsforening) i spissen presser stadig sterkere på for å få satt i gang ei konsekvensutredning av olje og gassvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Olje og energiministeren har selv antyda at det ikke er noe i veien for å sette i gang med ei konsekvensutredning i denne regjeringsperioden, og i ei meningsmåling som In Fact foretok tidligere i høst, svarte flertallet at de var positive til en konsekvensutredning.
Det nye styret i Tromsø lokallag består av fra venstre: Tove Indregard, Gudleiv Solbø, Stein Elvevold (leder), Edmond Hansen, Bjørg Strand, Mari Skaalvik, Odd Tranås. Ingunn Elstad og Elina Waage var ikke til stede da bildet ble tatt.
Da oljehistorikeren Helge Ryggvik var i Ecuador, ble han spurt av noen indianerrepresentanter om Norge hadde noen naturområder som ble ansett som så verdifulle at de burde vernes for all framtid. Han fortalte om Lofoten, som ingen i Ecuador hadde hørt om, men at sterke krefter presset på for å starte petroleumsvirksomhet der. Indianerne ble rystet. Alle visste nemlig om torsken, bacalhau. At denne ressursens gyte- og oppvekstområder nå var truet av oljeindustrien, var uforståelig for dem. Hvordan kunne det rike Norge tillate noe slikt?
Internasjonalt seminar i Tromsø med oljemøte.
I Tromsø har Internasjonalt Seminar i mange år vært en kjent institusjon. I regi av FN-sambandet i Tromsø arrangeres det hver torsdag gjennom høsten og vinteren møte på Kulturhuset. Disse møtene har tema og innledere som ofte trekker mye folk.
