LOVESE - hvalenes rike

Det er, dessverre, fremdeles et aktuelt tema å diskutere åpning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LOVESE) for olje- og gassutvinning. 

Disse havområdene har hatt og har en enorm betydning som gyte-, oppvekst- og beiteområde for mange fiskearter. Arter som ikke har betydning bare for disse farvannene, men også for økosystemene i Norskehavet og Barentshavet. Lenge, lenge før oljen var «påtenkt» har fiskeressursene herfra, fornybare ressurser, vært med å bidra til store økonomiske verdier.

Det som i mindre grad har kommet fram i lyset, er hvordan de rike marine ressursene og har skapt ett areal som uten tvil er det mest «hvalrike» langs Norges kyst. LOVESE er derfor et av de beste områdene i verden for å observere hval i sitt rette element. Voksne spermhvalhanner finnes utenfor Vesterålen og Senja året rundt, mens sildens overvintringsområde tiltrekker familiegrupper av spekkhoggere og de siste årene og knøl- og finnhval. Spekkhoggere får sine kalver her om vinteren og bruker området også utenfor «sildesesongen». Andre arter som beiter her er store flokker av grindhval og kvitnosdelfin, samt nise og vågehval.

Det at det finnes så mye hval utenfor LOVESE er ett tegn på et produktivt og levende havområde. I tillegg bidrar hvalene til en stor turistattraksjon – hvalsafari bidrar med millioner av kroner årlig og gir mange arbeidsplasser. Reiselivsnæringen er akkurat det, en næring. Noen av argumentene som har blitt brukt av dem som kjemper for oljevirksomhet i LOVESE er at det skal skapes «ordentlige arbeidsplasser», at området ikke skal vernes som ett museum for «tilreisende». Her er det i beste fall store misforståelser, de rike fiskeressursene bidrar til stor sysselsetning og reiseliv er en viktig næring for regionen, der hval har hatt en nøkkelrolle siden begynnelsen av 1990-tallet. Bilder av fornøyde turister og store mengder hval i et rent hav, spres via sosiale medier over hele verden, og er med å bygge det unike omdømmet Nord-Norge har som turistdestinasjon.  

Marinbiolog og havforsker
Tiu Similä

Hval kan påvirkes av olje- og gassutvinning på flere måter. Noen arter er meget følsomme for seismikkskyting mens andre er mer robuste. Men, når det gjelder seismikken så er det effekten på fisk og andre byttedyr som er absolutt mest bekymringsfullt. Hvis fisken forsvinner, så gjør hvalene det også. Støy og forurensing i forbindelse med selve boreaktiviteten er i seg selv skadelig og det er dessverre slik at hvalene (i likhet med sel og sjøfugl) er de som virkelig får ta støyten ved et

eventuelt oljeutslipp. Dette er godt dokumentert fra Exxon Valdez- og Deepwater Horizon-uhellene, i tillegg til mange mindre hendelser. Det sies at slike uhell ikke kan skje i Norge, men det er i beste fall drømmetenkning. Uhell er akkurat det det er – uhell, og slikt kan skje i alle typer virksomhet helt uavhengig hvor godt kvalitetssikret teknologien måtte være. 

Det kan synes som om de som ivrer for å starte oljeutvinning i de nevnte områdene ikke har evne til å se det store bildet, med unike fornybare ressurser og store muligheter for utvikling av reiselivsbransjen. Enda mer vanskelig er det for oljetilhengerne å innse at forurensende mineralindustri til havs er et tredje hjul på vogna og umulig kan passe inn i det framtidsrettede og fornybare oversiktsbildet over havområdene på den smale egga like vest for øyene i Lofoten, Vesterålen og Senja.

 

Tiu Similä
Marinbiolog (dr.scient), hvalforsker

Bø i Vesterålen

Lik oss på Facebook: